Øvre Telemark prosti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seljord kirke har lange tradisjoner som prostikirke i Telemark og inngår nå i Øvre Telemark prosti.
Foto: Bohuslen, 2011

Øvre Telemark prosti (historisk kalt Øvre Tellemarkens Provsti) er et prosti i Agder og Telemark bispedømme som omfatter den historiske regionen Øvre Telemark og enkelte nærliggende områder. Prostiets historie har røtter tilbake til middelalderen. Det ble gjenopprettet som prosti i 2015, etter å ha vært delt i Vest-Telemark prosti (tidligere kalt Øvre Telemarken vestfjeldske) og Aust-Telemark prosti (tidligere kalt Øvre Telemarken østfjeldske) siden 1838.

Fra gjenopprettelsen i 2015 består Øvre Telemark prosti både av det historiske Øvre Telemark prosti og av noen prestegjeld i Midt-Telemark som historisk lå i Nedre Telemark prosti. Øvre Telemark prosti omfatter nå 12 av dagens 18 kommuner i Telemark og mer enn 80% av Telemarks areal, og er et av de arealmessig største prostiene i Norge. Det består av 30 sogn og 50 kirker og hadde 23 prester og rundt 100 fellesrådsansatte per 2015. Nåværende prost er Asgeir Sele.[1]

Prostihistorie[rediger | rediger kilde]

Historisk kart over Bratsberg amt (gult) med Øvre og Nedre Telemark

Det historiske prostiet Þelamarkar prófastdœmi har sin opprinnelse i katolsk tid i Norge, trolig i andre halvdel av 1100-tallet, og omfattet det egentlige Þilamǫrk som utgjorde øvre Telemark og øvre Numedal.[2] De første egentlige prostene i Eidsivatingslagen dukker imidlertid ikke opp før i år 1223.[3] Før dette fantes tredingen (av norr. þriðjungen), et slags «storsogn» i en tidlig fase.[3] Øvre Telemark og Numedal ble trolig skilt fra Eidsivatingslagen da Skien lagsogn ble opprettet i 1260–1270-årene,[4][5] og i 1274 omfattet ikke loven lenger disse to områdene. De ble slått sammen med Grenland i det nyopprettede Skien lagsogn.[4][5]

I før-reformatisk tid i middelalderen hersket det flere prostier i dette området. I så måte var i perioden 1223–1570 (men ikke nødvendigvis med lik oppstart og slutt) Atrå stavkirke prostikirke i Tinn og Numedal, Hjartdal stavkirke prostikirke i Øvre Telemark Østenfjelske, Seljord kirke prostikirke i Øvre Telemark Vestenfjelske, og Kviteseid gamle kirke prostikirke i Vestre Telemark.[3]

Numedal ble skilt ut fra Skiensysla omkring 1530, men hadde tidligere felles prost med Tinn. Ett middelalderbrev (DN IV: 969, se også DN VI: 560) omtaler Guttorm Ivarsson fra Nørdrof som «prost i Telemarken» i år 1470. I et middelalderbrev fra 1477 (DN IX: 373) nevnes han i Hjartdal, men Iversen & Brendalsmo (2020) mener at denne Guttorm Ivarsson utelukkende opererte i Hjartdal-regionen (Sauland, Bolkesjø i Gransherad og Lekkjenuten/Lofthus).[3] Kviteseid prosti ble også kalt Telemarken og vestre Telemarken.[3] Etter at Kviteseid ble lagt til Hamar bispedømme rundt år 1400, synes prosten på Hjartdal i en kort periode å ha fungert som prost for Telemark vest, nevnt i middelalderbrev fra 1494 (DN IX: 418) og 1498 (DN VI: 632), før han ble prost igjen på Kviteseid i 1549.[3]

Prestegjeldene forsvinner[rediger | rediger kilde]

Fra 2004 ble prestegjeld som administrativ enhet i Den norske kirke faset ut, og fra 2012 forsvant også prestegjeld som begrep i lovverket vårt.[6] Kirken organiseres nå med menighetene (sognene) som grunnenheter. Kirkelige fellesråd er forvaltere av kirkene, mens menighetene står som eiere. Prestene ansattes direkte i prostiene, i stedet for prestegjeldene. Hele prostiet blir derfor heretter presteskapets arbeidsplass, selv om noen prester kan bli dedikert oppgaver som sogneprester i én eller flere menigheter/kirker. Også mange andre ansatt har etter omorganiseringen fått hele prostiet som arbeidsplass, men ikke alle.

Inndeling av Øvre Telemark prosti[rediger | rediger kilde]

Prostier i Agder og Telemark bispedømme
Treliste

Proster[rediger | rediger kilde]

Alteret i Kviteseid gamle kirke i Øvre Telemark prosti. Prost Peder Povelsson Paus (1590–1653) er begravet under koret.

Telemark fra middelalderen til 1600-tallet[rediger | rediger kilde]

Frem til begynnelsen av 1600-tallet omfattet prostiet hele Telemark, dvs. Øvre og Nedre Telemark.[7]

  • Sira Hjarrand Toraldsson, prost i 1420-årene
  • Jørgen Tharaldsson, nevnt som prost 1448 (Hjartdal)
  • Reder Gunleiksson, nevnt som prost 1479 (Hjartdal)
  • Anders Nilsson, nevnt som prost 1492 (Hjartdal)
  • Jon Aslaksson, nevnt som prost 1496 (Gjerpen)
  • Mathias Olufsson, nevnt som prost 1500 (Hjartdal)
  • Peder Nilsson, nevnt som prost 1511 (Seljord)
  • Jens Ivarsson, nevnt som prost 1522 (Hjartdal)
  • Jens Laursson, nevnt som prost 1538 (Seljord)
  • Mikkel Lauritsson, nevnt som prost 1555 (Kviteseid)
  • Hans Stabel, nevnt som prost 1562
  • Jens Jacobsson, nevnt som prost 1582 (Heddal)
  • Thomas Andersson, nevnt som prost 1597
  • Christian Olufsson Skyffve, nevnt som prost 1599 og 1615 (Kviteseid)
  • Anders Lauritsson Norman Hvid, nevnt som prost 1629 (Bamble)

Øvre Telemark fra 1600-tallet til 1838[rediger | rediger kilde]

Blant prostene i Øvre Telemark var:[7]

  • Jens Michelsen (død 1633), prost til 1633 (sogneprest i Kviteseid)
  • Peder Povelsson Paus (1590–1653), prost 1633–1653 (sogneprest i Kviteseid)
  • Sakarias Jonsson Skancke (1601–1689), prost 1653–1683 (sogneprest i Seljord)
  • Jakob Hansson Morland (1619–1698), prost 1683–1697/1698 (sogneprest i Vinje)
  • Amund Hansson Morland (1624–1700), prost 1697/1698–1700 (sogneprest i Kviteseid)
  • Thomas Olsen Bloch (1647–1717), prost 1700–1717 (sogneprest i Fyresdal)
  • Peder Green (1669–1726), prost 1718–1726 (sogneprest i Tinn)
  • Friederich Christian Norman (1689–1739), prost 1726–1739 (sogneprest i Hjartdal)
  • Hans Jacob Bloch, prost 1746–1754 (sogneprest i Kviteseid)
  • Jens Eilertz (1707–1765), prost 1754–1765 (sogneprest i Hjartdal)
  • Hans Amundsen Wille (1714–1799), prost 1766–1799 (sogneprest i Seljord)
  • Niels Windfeldt (1735–1810), prost til 1802 (sogneprest i Kviteseid)
  • Svend Aschenberg (1769–1845), prost 1802– (sogneprest i Fyresdal)
  • Thomas Bech

Fra 2015[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Øvre Telemark prosti ein realitet Arkivert 5. oktober 2017 hos Wayback Machine., Kyrkjeposten for Øvre Telemark, nr. 1, januar 2015
  2. ^ Qvisling, J.L. (1902). Prester i øvre Telemarken. Skien: E. S. Nilssen. 
  3. ^ a b c d e f Iversen, Frode & Brendalsmo, Jan. (2020). Den tidlige kirkeorganisasjonen i Eidsivatingslagen. Collegium Medievale, 33, 113-162. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-85492
  4. ^ a b Ødegaard, Marie. 2015. Tingsted og territorium. Organisering av rettslandskapet i Viken i jernalder og middelalder. Upublisert doktoravhandling, Universitetet i Bergen.
  5. ^ a b Iversen, Frode. 2017. The urban hinterland. Interaction and law-areas in Viking and medieval Norway. I Zanette T. Glørstad & Kjetil Loftsgarden (red.), Viking-Age Transformations: Trade, Craft and Resources in Western Scandinavia, 250–276. London: Routledge
  6. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven. Kultur- og likestillingsdepartementet. Rundskriv 20.12.2011. Regjeringen.no
  7. ^ a b Hans Jacob Wille (1799). Indledningen til Reisen igiennem Thellemarken i Norge 1786. Trykt hos K.H. Seidelin. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Øvre_Telemark_prosti&oldid=23948993»