Øvre Anárjohka nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Øvre Anárjohka nasjonalpark
Land Norge Norge
Område Finnmark
Nærmeste by Karasjok
Areal 1 409 km²
Opprettet 1975

Øvre Anárjohka nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger sørøst på Finnmarksvidda; langs elven Anárjohka, ved grensen til Finland. Parken ble opprettet i 1975[1], for å «å bevare et stykke av Finnmarksvidda med et representativt utvalg av de naturtyper som forekommer der, så som furuskog, bjørkeskog og vidde med kratt, myr, vatn, elver og låge fjell. Dyre- og plantelivet skal få utvikle seg mest mulig fritt uten menneskelig påvirkning. »[2] og den dekker et område på 1409 km².

Nasjonalparken ligger i kommunene Karasjok og Kautokeino; og den grenser opp til Lemmenjoki nasjonalpark i Finland.

Geografi, landskap, geologi[rediger | rediger kilde]

Øvre Anárjohka utgjør en del av Finnmarksvidda og preges av bjørkeskog og furumoer, store myrer og mange vann. Vidda utgjør et flatt platå med flere rolige, lave høgdedrag. Myr, vann og skogløs vidde utgjør halvparten av nasjonalparken. Myrene kan være flere kilometer lange, og er da et hinder for ferdsel.

Gavdnjajávri er den største innsjøen i området, og det er i alt over 700 vann. Flere elver har sitt utspring her.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Nasjonalparken har stort innslag av østlig vegetasjon, såkalte «Sibir-arter»: storveronika, sibirturt, finnmarksfrøstjerne, russefrøstjerne, lappflokk, lappsoleie og dvergmaigull, i tillegg til brannmyrull.

Fuglelivet er rikt og variert, og også dette er delvis østlig orientert.

Elgen er det største pattedyret i området. Den har sommertilhold her, og trekker inn i Finland om vinteren, da det ellers ville vært beitekonflikt med rein. Bjørn overvintrer her, mens jerv streifer. Rødrev, røyskatt og smågnagere er vanlig. Musearten rødmus, som ellers har sin vanligste utbredelse i Sibir, har en av få norske bestander her.

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Området har vært brukt av samene til veiding og reindrift så langt tilbake som man kjenner kilder.

En ikke drivverdig gullgraving på 1960-tallet er en parentes i områdets historie.

Forvaltning og bruk av området[rediger | rediger kilde]

Nasjonalparken er lite tilrettelagt for friluftsliv, men det finnes noen turmuligheter. Elva Anárjohka er lakseførende og krever eget fiskekort for Tanavassdraget.

I verneområdet er det 12 vinterbeiter av stor betydning for tamreindrifta.

Øvre Pasvik nasjonalparksenter er nasjonalparksenter også for denne parken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter
  1. ^ Parken ble vedtatt opprettet 19. desember 1975, men vedtaket trådte først i kraft 1. april 1976; derfor kan begge årstall forekomme i omtale av nasjonalparken
  2. ^ Lovdata.no: Verneforskriften
Litteratur

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]