Østlig periferisk nahuatl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Østlig periferisk nahuatl er ett av de fire hoveddialektområdene av det uto-aztekiske språket nahuatl. Sammen med vestlig periferisk nahuatl og la Huasteca-nahuatl danner det et dialektkontinuum som skiller seg fra dialektområdet som kalles sentral nahuatl.

Østlig periferisk nahuatl blir i dag snakka i det nordøstlige Puebla (blant annet i Cuetzalan og Zacapoaxtla), vestlige Veracruz (blant annet i Altotonga og Tlapacoyan), sørlige Veracruz (Pajapan, Mecayapan og Los Tuxtlas). Det ble tidligere snakka i både Guatemala, Nicaragua og så langt sør som til El Salvador.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

  • Har fonemet /t/ istedenfor /tɬ͡/, for eksempel at istedenfor atl («vann»).
  • Har aldri /j/ før /e/ i begynnelsen av ord, for eksempel et istedenfor yetl («bønne»).
  • Har ikke flertallssuffikset -tin.
  • Har ikke prefikset o- for verb i preteritum.
  • Direksjonalene pluraliseres ikke med -weh, men med -h.

De følgende kjennetegna gjelder bare for dialektene fra det nordøstlige Puebla og Istmusen:

  • Verba i gruppe 2 mister ikke den siste vokalen i rota i preteritum entall, og i tillegg får de suffikset -k. Et eksempel er wetzik istedenfor owtz («han/hun falt»).
  • Har ikke suffikset -ki for verb i preteritum.

Det følgende kjennetegnet gjelder bare for regionen Istmus og de utdødde variantene fra Mellom-Amerika:

  • /k/ blir ofte til /g/, særlig mellom vokaler, for eksempel tagat istedenfor tlakatl («mann»).

Se også[rediger | rediger kilde]