Østen er rød
«Østen er rød» (kinesisk: 东方红; pinyin: Dōngfāng Hóng) er en sang som de facto ble Folkerepublikken Kinas nasjonalsang under kulturrevolusjonen, særlig i dens første fase i 1960-årene.
Teksten tilskrives bonden Li Youyuan fra det nordlige Shaanxi i 1942, og melodien er avledet fra en lokal folkesang Ride den hvite hest (Qí báimǎ 骑白马) i den provinsen. Det heter at han ble inspirert av å se soloppgangen en vakker dag. Den ble publisert første gang av «Yan'ans Dagblad» (Yan'an Ribao 延安日报) i 1944 som en hyldest til Mao Zedong.
Klokken i det britiskbygde Shanghais gamle tollhus ble under kulturrevolusjonen omstilt slik at den slo tonene til Østen er rød, i stedet for de tonene som lød fra Palace of Westminster.
Sangen ble spilt til stadighet gjennom det landsdekkende høytaleranleggsystemet som gjennomtrengte hver by og hver landsby, der det ble sendt propaganda fra morgen til kveld. Sendingene begynte med «Østen er rød» spilt på klokkespill med klokker som gikk tilbake til de stridende rikers tid i tidlig kinesisk historie, og ble avsluttet med «Internasjonalen». Skoleelever og studenter begynte hver undervisningsdag med unison avsynging av denne sangen. Under kulturrevolusjonen ble Tian Han, forfatteren av den offisielle nasjonalsangen «De frivilliges marsj», utrensket og kastet i fengsel der han kort etter døde, og den sangen var ikke lenger i bruk.
Østen er rød er også et episk synge- og dansespill som hyller kommunismen, særlig Mao Zedongs tanker. Den ble til i Kina tidlig i 1960-årene, og en filmversjon ble lansert i 1965. Musicalen gjengir Det kinesiske kommunistpartis historie under Mao Zedong. Musicalen er fremdeles (2007) tilgjengelig på CD og video.
Melodien ble senere inkorporert i den kjente pianokonserten Guleelven i 1969 av Yin Chengzong, som var basert på Guleelv-kantaten av Xian Xinghai.
På grunn av sin sterke historiske tilknytning til kulturrevolusjonen ble sangen hørt sjeldnere og sjeldnere under Deng Xiaoping fra sent i 1970-årene. Den fremføres imidlertid gjerne på turiststeder for såkalt «Rød turisme», som for eksempel i Yan'an. I dag er den blitt fortrengt av den gamle nasjonalsangen, «De frivilliges marsj», ikke nevner verken Mao eller Kommunistpsartiet ved navn.
Dōngfāng Hóng (Østen er rød) var også navn på en rekke kinesiske satellitter. Kinas første satellitt, den 173 kg tunge Dong Fang Hong 1 som ble skutt opp i 1970, hadde med seg en radiosender som kringkastet sangen i 28 dager.
Tekst[rediger | rediger kilde]
|
|
|
|