Ørnulf Tofte
| Ørnulf Tofte | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. februar 1922 (90 år) |
||
| Utdannelse | Politiskole | ||
| Stilling | Politiinspektør og sjef for kontraetterretningstjenesten (pensjonert 1987) | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1987) | ||
Ørnulf Tofte (født 12. februar 1922 i Oslo) er en pensjonert norsk politiembedsmann og etterretningsleder. Tofte begynte i det norske politiet i 1940 og var med på å bygge opp Politiets overvåkningstjeneste, hvor han var ansatt fra 1948 til 1987. Under den kalde krigen ble han etterhvert sjef for kontraetterretningstjenesten. Det var først og fremst arbeidet med å avdekke de sovjetiske etterretningsorganisasjonene KGBs og GRUs ulovlige virksomhet på norsk jord som var Toftes hovedarbeidsområde.[1] Tofte spilte en viktig rolle i etterforskningen av alle de tre store spionsakene i Norge under den kalde krigen, dvs. i etterforskningen av Asbjørn Sunde, Gunvor Galtung Haavik og Arne Treholt. Av dem ble Asbjørn Sunde og Arne Treholt dømt, mens Haavik døde i fengselet før saken kom opp i retten, og det var Tofte som pågrep alle tre. Han har blitt omtalt som «Norges fremste spionjeger» under den kalde krigen.[2] Tofte har beskrevet sine erfaringer som spionjeger under den kalde krigen i boken Spaneren (1987).
Innhold |
[rediger] Karriere
Tofte ble ansatt som politikonstabel ved Oslo politikammer i mars 1940 etter fullført utdannelse ved Statens Politiskole. Han deltok som frivillig i motstanden mot den tyske invasjonen i 1940, og i 1941 flyktet han til Sverige, der han tjenestegjorde i de norske polititroppene. Etter krigen jobbet han først med økonomisk kriminalitet ved Kriminalavdelingen, før han i 1948 ble rekruttert til Overvåkningstjenesten av politimester Kristian Welhaven. Han ble overkonstabel i 1952 og politibetjent i 1954. Han ble etterhvert sjef for kontraetterretningstjenesten, direkte underlagt overvåkningssjefen. De siste årene han arbeidet i politiet hadde han gradene politiadjutant og politiinspektør, det siste var da et kongelig embede og normalt forbeholdt jurister.
[rediger] Store straffesaker
 |
Byråsjef Arne Treholt? Dette er politiinspektør Ørnulf Tofte i Overvåkningspolitiet. De er pågrepet for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Vennligst kom med oss. |  |
| – Oslo lufthavn, Fornebu, 20. januar 1984 | ||
Tofte var involvert som etterforsker i flere store straffesaker. Som ung politibetjent deltok han i etterforskningen av Asbjørn Sunde, som ble dømt for spionasje mot Norge for Sovjetunionen i 1954.
Sent i sin karriere var han etterforskningsleder i Haavik-saken på 1970-tallet og Treholt-saken på 1980-tallet. 20. januar 1984 pågrep han daværende byråsjef Arne Treholt på Oslo lufthavn med ordene «Byråsjef Arne Treholt? Dette er politiinspektør Ørnulf Tofte i Overvåkningspolitiet. De er pågrepet for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Vennligst kom med oss». Treholt-saken var den siste større saken han arbeidet med.
[rediger] Pensjonisttilværelse
Han ble pensjonert fra tjenesten i 1987, og utgav samme år selvbiografien Spaneren, hvor han forteller mye om livet som spionjeger under den kalde krigen. Han ble det året også tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Som pensjonist har han bodd i Málaga i Spania. Han bor nå i Bærum.
[rediger] Referanser
[rediger] Publikasjoner
- Ørnulf Tofte: Spaneren: Overvåkning for rikets sikkerhet, Gyldendal Norsk Forlag, 1987, ISBN 82-05-17390-7
