M1 (Københavns metro)
| M1 | |||
|---|---|---|---|
 Kart over M1 | |||
| Info | |||
| Land |  Danmark | ||
| Type | Metro | ||
| System |  Københavns metro | ||
| Utgangsstasjon | Vanløse | ||
| Endestasjon | Vestamager | ||
| Antall stasjoner | 15 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 2002 | ||
| Eier | Københavns metro | ||
| Operatør(er) | Metro Service A/S | ||
| Teknisk | |||
| Sporvidde | 1 435 mm | ||
M1 er én av de fire linjene som utgjør Københavns metro. To av dem, M1 og M2, har utgangspunkt i Vanløse og følger hverandre hele veien til Christianshavn, hvorfra de kjører til henholdsvis Lufthavnen og Vestamager. De andre er M3 og M4.
Historie[rediger | rediger kilde]
På 90-tallet ville man utvikle en ny forstad til København, Ørestad, som ligger sør for København. Vedtaket om å bygge en metro ble gjort i Folketinget 24. juni 1992, hvorpå vedtaket senere ble kalt Ørestads-planen. Ansvaret for å utvikle bydelen, samt å bygge og drive metroen ble overlatt til Ørestadsselskabet, et selskap delvis eid av Københavns kommune (45%) og delvis av det danske finansdepartementet.[1]
Beslutningen om å bygge en fase nr. 2 fra Nørreport til Vanløse, og deretter en fase nr. 3 til flyplassen, ble vedtatt i parlamentet 21. desember 1994. Fase 2 innebar opprettelsen av Fredriksbergbaneselskapet A/S i februar 1995, som ble 70% eid av Ørestadsselskapet og 30% av Frederiksberg kommune. Den tredje fasen ville bli bygget av Østamagerbaneselskapet A/S, som ble grunnlagt i september 1995 og var 55% eid av Ørestadsselskapet og 45% av Københavns kommune. I oktober 1996 ble en avtale signert som vedtok at COMET (Copenhagen Metro Construction Group) skulle ta for seg utbygningen av linjene, mens AnsaldoBreda skulle levere togene samt drifte systemet de første fem årene.[1][2]
Konstruksjonen av linjen startet november 1996, da man flyttet underjordiske ledninger og rør rundt stasjonsområdet. I september 1997 begynte COMET på den første metrostrekningen I oktober og november ble det levert to bormaskiner kalt «Liva» og «Betty». Disse ble i august 1998 satt i drift for å bygge tunnelen som starter etter Islands Brygge. Den samme måneden gav det danske samferdselsdepartementet tillatelse til å drive og bygge en førerløs T-bane. Strekningen mellom Fasanvej og Frederiksberg ble bygget på en nedlagt S-togslinje som ble lagt ned 20. juni 1998.[1]
Linjekart og takstsoner[rediger | rediger kilde]
M1 har følgende ruteplan, fra Vanløse:
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Jensen, Tommy O. (2002). «Metro undervejs» (PDF). Jernbanen (5): 30–31. Arkivert fra originalen (PDF) 19. juli 2011.
- ^ «Copenhagen's First Metro Line Takes Shape». International Railway Journal. 1. september 1999.