1940

Begivenheter i 1940
Dødsfall - Fødsler
Emner
Arkeologi | Arkitektur | Film | Konflikt | Kunst
Litteratur | Vitenskap

1940 i andre kalendere

Gregoriansk kalender	1940 MCMXL
Ab urbe condita	2693
Armensk kalender	1389 ԹՎ ՌՅՁԹ
Kinesisk kalender	4636 – 4637 己卯 – 庚辰
Etiopisk kalender	1932 – 1933
Jødisk kalender	5700 – 5701
Hindukalendere
- Vikram Samvat	1995 – 1996
- Shaka Samvat	1862 – 1863
- Kali Yuga	5041 – 5042
Iransk kalender	1318 – 1319
Islamsk kalender	1359 – 1360

1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.

Hendelser

Første kvartal

HMS «Cossack» (bildet) border det tyske hjelpeskipet «Altmark» 16. februar. Bildet er tatt i 1938.

Vinterkrigen: Mankonen bataljon i kamp med sovjetiske styrker ved Löytöjärvi i Nord-Finland 12. januar 1940.

• 6. januar – Tyskerne står bak et massedrap av polakker i Poznan, Warthegau.
• 12. januar – Vinterkrigen: Sovjetunionen bomber flere byer i Finland.
• 18. januar – Sverige erklærer seg nøytralt.
• 19. januar – Norge og Danmark erklærer seg nøytrale.
• 11. februar: Vinterkrigen: Sovjetiske styrker angriper Mannerheim-linjen.
• 14. februar – Det tyske fangeskipet «Altmark» kom inn i norsk territoralfarvann og heiste tysk marineflagg.
• 16. februar – HMS «Cossack» border det tyske hjelpeskipet «Altmark» i Jøssingfjorden, for å frigi britiske fanger.
• 23. februar – Animasjonsfilmen Pinocchio blir lansert.
• 1. mars – Omsetningsavgiften heves fra 1% til 2%.
• 3. mars – Vinterkrigen: Sovjetiske styrker angriper Viborg.
• 6. mars – Vinterkrigen: En våpenhvile blir underskrevet av Finland og Sovjetunionen.
• 12. mars – Vinterkrigen: Fredsslutning mellom Finland og Sovjetunionen. Finland mister Øst-Karelen til Sovjetunionen. 200 000 finner flykter fra området.
• 13. mars – Vinterkrigen tar slutt.
• 18. mars – Aksemaktene, Adolf Hitler og Benito Mussolini, møtes ved Brennerpasset i Alpene og avtaler en allianse mot Frankrike og Storbritannia.
• 21. mars – Paul Reynaud blir statsminister i Frankrike.

Andre kvartal

April

• 3. april – Tyske krigsskip legger ut fra havn for «Operation Weserübung» – invasjonen av Danmark og Norge.
• 8. april – Britene minelegger Vestfjorden i Lofoten i et forsøk på å stoppe den tyske jernmalm-trafikken fra Narvik.
  • Rundt 200 omkommer da det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro» torpederes av ubåt utenfor Lillesand.
• 9. april –
  • Operation Weserübung: Norge blir krigsskueplass, og Tyskland invaderer landet.
  • Den tyske krysseren «Blücher» senkes i Drøbaksundet.
  • Tyskland invaderer Danmark i tillegg til Norge. Danmark kapitulerer.
• 10. april –
  • Den tyske diplomaten Curt Bräuer overleverer ultimatum til kong Haakon, som avviser det.
  • Slaget ved Midtskogen gård.
  • Sjøslag mellom britiske og tyske flåte-enheter utenfor Narvik.
• 14. april – Storbritannia landsetter tropper i Namsos for å bistå den norske styrkene mot Tyskland.
• 17. april – Storbritannia landsetter tropper i Åndalsnes.
• 20. april – Namsos ble bombet av tyske bombefly.
• 21. april – De britiske styrkene i Sør-Norge begynner tilbaketrekningen.
• 22. april – Nortraship opprettes i London.
• 23. april – Tyske fly innleder bombeangrep mot Åndalsnes.
• 24. april – Josef Terboven ble utnevnt til rikskommissær (Reichskommissar) for de okkuperte områdene av Norge.
• 30. april – Tyske fly bomber og ødelegger store deler av Kristiansund og Molde.

Mai

• 1. mai –
  • De britiske styrkene trekker seg ut av Midt-Norge.
  • Kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen ankommer Tromsø.
  • Hurtigruteskipet DS «Dronning Maud», som benyttes som hospitalskip, senkes av tyske fly ved Foldvik i Gratangen. 18 omkommer.
• 2. mai – Trefningen ved Os mellom tyske og norske styrker ender med norsk seier.
• 5. mai – Hegra festning overgir seg som den siste av de norske styrkene i Sør-Norge.
• 10. mai –
  • Tyskland invaderer Nederland, Belgia og Luxembourg.
  • Storbritannia okkuperer Island og Færøyene.
  • Storbritannias statsminister Neville Chamberlain går av. Winston Churchill danner en koalisjonsregjering.
• 13. mai –
  • Andre verdenskrig: Tysklands angrep på Frankrike begynner da de tyske styrkene krysser Meuse-elven.
  • Winston Churchill holder sin første tale som statsminister i Underhuset, der han ikke kan tilby annet enn hardt arbeide, blod, svette og tårer.
• 14. mai –
  • Luftwaffe bomber Rotterdam, Nederland.
  • Nederland overgir seg til Tyskland.
• 15. mai –
  • De første nylonstrømpene selges i USA.
  • McDonald's åpner deres første restaurant i San Bernardino, California. Grunnlagt av Dick og Mac McDonald.
• 18. mai – Det tidligere hurtigruteskipet DS «Sirius» senkes utenfor Dyrøy i Troms. Syv omkommer.
• 24. mai – Igor Sikorsky blir den første til å fly et helikopter med bare én rotor.
• 26. mai – Slaget om Dunkirk: Allierte styrker begynner masseevakuveringen fra Dunkirk.
• 27. mai –
  • Bodø bombes av Luftwaffe. Bakgrunnen for den tyske avgjørelsen om å bombe byen vites ikke med sikkerhet. To mulige årsaksforklaringer: enten ren terror bombing, og/eller ble Bodø sett på som et strategisk støtte punkt om slaget om Narvik. 3700 blir husløse.
  • Storbritannia begynner evakueringen over Den engelske kanal av britiske og franske tropper omringet av tyskerne ved Dunkerque.
• 28. mai –
  • Støttet av britiske, franske og polske enheter gjenerobret norske styrker, under ledelse av general Carl Gustav Fleischer, Narvik.
  • Belgia kapitulerer overfor Tyskland.
• 31. mai – Nattruteskipet DS «Jadarland» går på en mine på Slettå nord for Haugesund. 24 mennesker omkommer.

Juni

• 3. juni – Andre verdenskrig, evakueringen av allierte tropper fra Dunkerque er ferdig. Over 335 000 britiske, franske og belgiske soldater ble reddet.
• 5. juni – Regjeringen i statsråd vedtar å flytte sitt sete til Storbritannia.
• 7. juni – Andre verdenskrig: Kong Haakon VII, kronprins Olav og den norske regjeringen forlater Tromsø, og drar i eksil til London.
• 8. juni –
  • De britiske, franske og polske styrkene i Nord-Norge trekker seg ut av landet.
  • General Dietls tropper gjeninntar Narvik etter at allierte tropper trekker seg ut av Norge.
• 10. juni Fredsavtalen med tyskerne 10. juni 1940.
  • De siste norske styrkene i Norge kapitulerer.
  • Italia erklærer krig mot Frankrike og Storbritannia.
  • Canada erklærer krig mot Italia.
• 14. juni – Tyskland erobrer Paris.
• 15. juni – Sovjetunionen invaderer Litauen.
• 17. juni – Sovjetunionen invaderer Estland og Latvia.
• 21. juni –
  • Frankrike overgir seg til Tyskland.
  • En polsk eksilregjering konstitueres i London.
• 22. juni – Frankrike inngår våpenhvile med Tyskland. Landet deles i to, Tyskland okkuperer to tredjedeler og den gjenværende tredjedelen regjeres av det tyskvennlige Vichy-regimet.
• 28. juni – General Charles de Gaulle danner en fransk eksilregjering og anerkjennes av Storbritannia som leder av Det frie Frankrike.

Tredje kvartal

• 1. juli – Omsetningsavgiften heves fra 2% til 3%.
• 30. august – Tyskland okkuperer de britiske kanaløyene.
• 3. juli – Britiske flåteenheter angriper og senker franske krigsskip ved Oran i Algerie.
• 3. august – Italienske styrker invaderer britisk Somalia.
• 13. august – Slaget om Storbritannia innledes med omfattende tyske bombeangrep.
• 21. august – Lev Trotsky myrdes i Mexico.
• 23. august – Slaget om Storbritannia: Luftwaffe innleder den s.k. «blitzen» mot London.
• 27. august – Terboven innsetter særdomstolen Deutscher Gerichtshof som dømmer etter tysk lov og kun svarer for Terboven personlig.
• 1. september – Omsetningsavgiften, som hittil hadde vært kumulativ, endres til en sisteleddsavgift på 10%.
• 15. september – Italienske styrker invaderer Egypt.
• 22. september – Japanske styrker okkuperer områder i Indokina.
• 25. september – Josef Terboven utnevner sine kommissariske statsråder og forbyr alle politiske partier med unntak av Nasjonal Samling.
• 27. september – Andre verdenskrig: Tripartite-pakten blir underskrevet i Berlin av Tyskland, Japan og Italia.
• 29. september – Det innføres rasjonering av en rekke levnetsmidler og dagligvarer som for eksempel såpe.

Fjerde kvartal

• 12. oktober – Hitler beslutter å utsette den planlagte invasjonen av England. Luftkrigen mot Storbritannia skifter fra angrep mot militære mål til bombing av befolkningssentre.
• 23. oktober – Hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» går på en mine og går ned i Vestfjorden. 81 nordmenn og ca. 230 tyske soldater omkommer.
• 28. oktober – Italia invaderer Hellas.
• 14. november – Store deler av Coventry legges i ruiner etter et tysk bombeangrep.
• 15. november – I Warszawa oppretter de tyske okkupantene Warszawa-ghettoen hvor 350 000 jøder trenges sammen.
• 17. november – Quislings besøk i Bergen utløser opptøyer.
• 18. november – Adolf Hitler og den italienske utenriksministeren Galeazzo Ciano møtes for å diskutere Benito Mussolinis katastrofale invasjon av Hellas.
• 20. november – Ungarn slutter seg til aksemaktene.
• 21. november – Idrettsstreiken innledes i protest mot forsøk på å nazifisere norsk idrett.
• 23. november – Romania slutter seg til aksemaktene.
• 26. november – Norsk nedbørsrekord: 229.6 mm på et døgn i Indre Matre.
• 9. desember – Andre verdenskrig: Storbritannia angriper Italienske stillinger i Nord-Afrika.
• 15. desember – britiske styrker går inn i italiensk Libya fra Egypt.
• 21. desember – Høyesterett nedlegger sine embeder i protest mot Terboven og de komissariske statsrådenes brudd på folkeretten. Nazi-regimet innsetter en «høyesterett» bestående av kun NS-medlemmer.
• 29. desember – Luftwaffe bomber London med brannbomber, omkring 3000 sivile omkommer.

Ukjent dato

• – Katyn-massakren: – På en ukjent dato blir omkring 4500 polske offiserer i sovjetisk krigsfangenskap blir massakrert i Katyn-skogen ved Smolensk.
• – Time Magazine kårer Winston Churchill til «Årets person».

Fødsler

Januar

• 2. – Karenanne Gussgard, norsk høyesterettsdommer
• 4. – Gao Xingjian, kinesisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur)
• 5. – Veikko Kankkonen, finsk skihopper
• 6. – Van McCoy, amerikansk musiker og plateprodusent (d. 1979)
• 8. – Odd Thorsen, norsk arkitekt (d. 2005)
• 12. – Matthias Habich, tysk skuespiller
• 16. – Franz Müntefering, tysk politiker, visekansler og statsråd
• 17. – Kipchoge Keino, kenyansk friidrettsutøver
• 17. – Tabaré Vázquez, uruguayansk president
• 17. – Einar Økland, norsk forfatter
• 19. – Paolo Borsellino, italiensk dommer (d. 1992)
• 21. – Jack Nicklaus, amerikansk golfspiller
• 21. – Henry Robin Ian Russell, engelsk hertug (d. 2003)
• 24. – Joachim Gauck, tysk president
• 28. – Carlos Slim Helú, mexicansk forretningsmann

Februar

• 4. – George A. Romero, amerikansk regissør
• 5. – Pål Espolin Johnson, norsk forfatter
• 7. – Tony Tan Keng Yam, singaporsk president
• 9. – John Maxwell Coetzee, sørafrikansk forfatter
• 15. – Helen Marie Bøsterud, norsk politiker og justisminister
• 15. – Lokendra Bahadur Chand, nepalsk politiker
• 17. – Ingolf av Danmark, dansk kongelig
• 17. – Einhart Lorenz, tysk–norsk historiker
• 18. – Harry Jensen, norsk politiker (d. 1990)
• 19. – Saparmurat Nijazov, turkmensk president (d. 2006)
• 19. – Smokey Robinson, amerikansk musiker
• 22. – Ola Breivega, norsk filolog og målmann
• 22. – Jon Elster, norsk filosof og samfunnsforsker
• 24. – Inger Alfvén, svensk forfatter
• 24. – Jimmy Ellis, amerikansk bokser
• 24. – Denis Law, skotsk fotballspiller

Mars

• 1. – Preben Meulengracht Sørensen, dansk professor i norrøn filologi (d. 2001)
• 2. – Lothar de Maizière, tysk politiker
• 2. – Else Rønnevig, norsk kulturvernarbeider
• 3. – Bjørg Jønsson, norsk forfatter
• 3. – Mona Røkke, norsk justisminister
• 4. – Arild Lund, norsk politiker
• 6. – Per Egil Hegge, norsk journalist
• 7. – Rudi Dutschke, tysk attentatsoffer (d. 1979)
• 9. – Gunnar Danbolt, norsk professor i europeisk kunsthistorie
• 10. – Chuck Norris, amerikansk skuespiller
• 10. – Finn Thorsen, norsk fotballspiller og skøyteløper
• 11. – Svein Alsaker, norsk politiker
• 22. – John Dale, norsk politiker
• 22. – Haing S. Ngor, kambodsjansk–amerikansk skuespiller (d. 1996)
• 26. – Nancy Pelosi, amerikansk politiker
• 30. – Uwe Timm, tysk forfatter

April

• 1. – Wangari Maathai, kenyansk miljøvernforkjemper, politiker og nobelprisvinner (fred) (d. 2011)
• 5. – Georg Apenes, norsk direktør for datatilsynet
• 11. – Tone Schou Wetlesen, norsk professor i sosiologi
• 12. – Herbie Hancock, amerikansk musiker
• 14. – Per Aunet, norsk politiker
• 14. – David Michael Hope, britisk anglikansk erkebiskop
• 16. – Berit Mørdre Lammedal, norsk langrennsløper
• 16. – Dronning Margrethe II av Danmark
• 17. – Agostino Vallini, italiensk kardinal
• 18. – Prinsesse Ira von Fürstenberg,tysk–italiensk filmskuespillerinne, smykkedesigner og sosietetskvinne
• 18. – Hans Flock, norsk høyesterettsdommer
• 23. – Tormod Hermansen, norsk forretningsmann
• 25. – Al Pacino, amerikansk skuespiller
• 26. – Giorgio Moroder, italiensk plateprodusent

Mai

• 4. – Kai Krüger, norsk jusprofessor
• 5. – Turid Høvin, norsk politiker
• 5. – Lasse Åberg, svensk skuespiller
• 5. – Lance Henriksen, amerikansk skuespiller
• 7. – Arthur Blythe, amerikansk jazzmusiker
• 8. – Rick Nelson, amerikansk sanger (d. 1985)
• 8. – Peter Benchley, amerikansk forfatter (d. 2006)
• 8. – Karl Erik Harr, norsk maler, tegner og illustratør
• 9. – James L. Brooks, amerikansk regissør og manusforfatter
• 16. – Kjetil Bang-Hansen, norsk regissør og teatersjef
• 17. – Alan Kay, amerikansk dataprogrammerer
• 18. – Colin Addison, engelsk fotballspiller og trener
• 19. – Helge Hognestad, norsk teolog
• 24. – Joseph Brodsky, russisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 1996)
• 25. – Gunnar Skaug, norsk politiker (d. 2006)
• 28. – Maeve Binchy, irsk forfatter (d. 2012)
• 29. – Kjell Helland, norsk politiker
• 31. – Michael Frede, tysk filosof (d. 2007)

Juni

• 7. – Tom Jones, britisk musiker
• 8. – Carole Ann Ford, britisk skuespillerinne
• 19. – Tor Røste Fossen, norsk fotballspiller og trener
• 22. – Abbas Kiarostami, iransk regissør
• 22. – Solrun Williksen, norsk professor i sosialantropologi
• 23. – Stuart Sutcliffe, britisk maler og bassist i The Beatles (1959–1961) (d. 1962)
• 23. – Wilma Rudolph, amerikansk friidrettsutøver (d. 1994)
• 24. – Oddvard Nilsen, norsk politiker
• 28. – Muhammad Yunus, bangladeshisk økonom og nobelprisvinner (fred)

Juli

• 3. – Tor Nymo, norsk politiker
• 3. – Peer Raben, tysk komponist (d. 2007)
• 6. – Nursultan Nazarbajev, kasakhstansk president
• 6. – Kristine Rusten, norsk politiker (d. 2003)
• 7. – Ringo Starr, britisk trommeslager i The Beatles
• 12. – Anja Breien, norsk regissør
• 13. – Patrick Stewart, britisk skuespiller
• 14. – Oddbjørn Hågård, norsk politiker
• 15. – Thor-Eirik Gulbrandsen, norsk politiker
• 24. – Wolfgang Clement, tysk politiker
• 26. – Anna Abdallah, tanzaniansk politiker

August

• 2. – Kjellaug Nakkim, norsk politiker
• 3. – Ole Moen, norsk historiker
• 3. – Martin Sheen, amerikansk skuespiller
• 6. – Egil Kapstad, norsk jazzmusiker
• 11. – Leif Agnar Ellevset, norsk direktør i Trygg Trafikk
• 13. – Ulf Durling, svensk forfatter
• 13. – Michael Frederick Tombs, britisk–norsk avistegner
• 15. – Gudrun Ensslin, tysk terrorist (d. 1977)
• 28. – Tom Baker, amerikansk skuespiller (d. 1982)
• 28. – William Cohen, amerikansk forsvarsminister og politiker
• 29. – Gunnar Berge, norsk politiker og statsråd
• 30. – Merit Hemmingson, svensk musiker
• 31. – Dorrit Willumsen, dansk forfatter

September

• 3. – Joseph Sinde Warioba, tanzaniansk statsminister og visepresident
• 13. – Óscar Arias Sánchez, costarikansk president
• 13. – Alex Riel, dansk jazzmusiker
• 17. – Jan Eliasson, svensk utenriksminister og president for FNs generalforsamling
• 18. – Sven Henning, norsk sceneinstruktør
• 20. – Richard McDermott, amerikansk skøyteløper

Oktober

• 1. – Steve O'Rourke, manager for Pink Floyd (d. 2003)
• 1. – Aud Korbøl, norsk forfatter
• 4. – Erik Dalheim, norsk politiker
• 5. – Eldrid Lunden, norsk lyriker
• 9. – John Lennon, britisk musiker (d. 1980)
• 10. – Erland Anton Lie Løkken, norsk ordfører
• 13. – Grete Knudsen, norsk politiker og statsråd
• 14. – Jack Berntsen, norsk forfatter og musiker (d. 2010)
• 14. – Cliff Richard, britisk musiker
• 15. – Benno Ohnesorg, tysk student (d. 1967)
• 17. – Jim Smith, engelsk fotballspiller og trener
• 19. – Michael Gambon, irsk–britisk skuespiller
• 23. – Pelé, brasiliansk fotballspiller
• 24. – Inga E. Næss, norsk forfatter
• 28. – Jim Lanier, amerikansk hundekjører

November

• 1. – Jon Skolmen, norsk underholdningsartist og forfatter
• 11. – Christoph Blocher, sveitsisk politiker og statsråd
• 12. – Magnar Sætre, norsk politiker (d. 2002)
• 15. – Ulf Pilgaard, dansk skuespiller
• 18. – Qabus ibn Saʿid Al Saʿid, omansk sultan
• 22. – Terry Gilliam, britisk–amerikansk regissør
• 23. – Gösta Pettersson, svensk syklist
• 27. – Bruce Lee, kinesisk–amerikansk kampsportutøver og skuespiller (d. 1973)

Desember

• 1. – Richard Pryor, amerikansk komiker og skuespiller (d. 2005)
• 4. – Freddy Cannon, amerikansk musiker
• 9. – Gudmund Beitland, norsk ordfører
• 11. – Fríða Á. Sigurðardóttir, islandsk forfatter
• 15. – Victor Lind, norsk kunstner
• 15. – Per Rolf Sævik, norsk politiker
• 17. – Kåre Valebrokk, norsk journalist og administrerende direktør i TV2 (d. 2013)
• 19. – Kirsti Coward, norsk høyesterettsdommer
• 19. – Phil Ochs, amerikansk musiker (d. 1976)
• 21. – Rolf Sagen, norsk forfatter
• 21. – Frank Zappa, amerikansk musiker (d. 1993)
• 26. – Phil Spector, amerikansk plateprodusent
• 26. – Edward C. Prescott, amerikansk økonom

Dødsfall

• 16. mars – Selma Lagerlöf, svensk forfatter (f. 1858)
• 21. juni – Sam Eyde, norsk ingeniør og industriherre (f. 1866)
• 15. juli – Robert Pershing Wadlow, Verdens lengste mann gjennom tidene (2.72m) (f. 1918)
• 21. august – Lev Trotskij, sovjetisk politiker (f. 1879)
• 2. oktober – Anders Platou Wyller, norsk humanist (f. 1903)
• 8. oktober – Andreas Nilsskog, norsk kunstner (f. 1875)
• 9. november – Neville Chamberlain, britisk politiker (f. 1869)
• 6. desember – Ivar F. Andresen, norsk operasanger (bassbaryton) (f. 1896) IFA-pastillen
• 21. desember – F. Scott Fitzgerald, amerikansk forfatter (f. 1896)

Sport

• Fredrikstad blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Skeid 3-0 i finalen.
• Seriespillet i fotball blir avbrutt på grunn av utbruddet av 2. verdenskrig.
• Norsk fotball 1940
• De olympiske vinterleker skulle vært arrangert i Sapporo, men ble avlyst på grunn av krigen.

Litteratur

• Karin Boye – Kallocain
• Agatha Christie – Sad Cypress (Kom til meg, død)
• Graham Greene – The Power and the Glory
• Ernest Hemingway – For Whom the Bell Tolls
• Johan Falkberget – Nattens Brød I. An-Magritt
• Tarjei Vesaas – Kimen

Nobelprisvinnere

• Fysikk – Ingen pris ble utdelt
• Kjemi – Ingen pris ble utdelt
• Fysiologi eller medisin – Ingen pris ble utdelt
• Litteratur – Ingen pris ble utdelt
• Fred – Ingen pris ble utdelt