Ölkofra saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ölkofra saga eller Ölkofra þáttr («Sagaen …» eller «Tåtten om Ølkovre») er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1250. Historien foregår i det sørvestlige Island ca år 1000 og handler om Torhall fra Torhallstad, som ble kalt Ølkovre («øl-hode»). Sagaen har blitt beskrevet som «a comic satire on the early Icelandic judicial system and on the covetousness [grådighet] of chieftains.»[1]

Ved et ulykkestilfelle brenner bonden og ølbryggeren Ølkovre ned en skog som tilhører seks mektige storbønder (blant dem Snorre Gode og lovsigemannen Skapti Þóroddsson). De seks reiser sak mot ham på Alltinget, og vil ha ham dømt fredløs for mordbrann. Med venners hjelp lykkes Ølkovre i å fri seg fra anklagene. Med sin satire over rettsvesenet har sagaen noen fellestrekk med Sambandsmennenes saga.[2]

Sagaen er kjent fra håndskriftet Möðruvallabók, og er oversatt til norsk som Om Ølkovre av Hallvard Lie, i 1954.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fornrit 2011, forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
  2. ^ Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Ættesagaen» s 310-344
  3. ^ skandinaviske-oversaettelser.net
Litteratur
Eksterne lenker