Île de la Gonâve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Satellittbilde, - OBS - ikke orientert mot nord
Fiskeleie

Île de la Gonâve er en 743 km² stor øy ved Haiti, nordvest for Port-au-Prince. Den hadde i 2012 en beregnet folkemengde på 83 099[1] Øya er den største av Hispaniolas øyer. Øya omfatter kommunene Anse-à-Galets og Pointe-à-Raquette, og er overveiende befolket av fiskere og bønder.

Øya har en lengde på ca. 56 km, og en maksimal bredde på 16 km. Den er dermed Hispaniolas største biøy. Øya, som for en stor del består av kalkstein, er omgitt av rev, og store deler av øya er udyrket. Høyeste punkt er 778 meter over havet. Den årlige nedbørsmengden ligger mellom 800 og 1600 mm.

Île de la Gonâve var det siste retrettområde for den opprinnelige befolkning taínoene på Haiti etter at de 1503 flyktet fra Hispaniola. Fra dem stammer den nåværende betegnelsen for øya, som de gav navnet Guanabo. Senere var øya base for pirater.

I 1925, mens øya var okkupert av USA, utnevnte US-sersjanten Faustin Wirkus seg selv til konge over øya. Faustino II («le roi blanc de la Gonâve») ble imidlertid drevet i eksil i 1929 av de haitianske myndigheter.

Etter at en orkan 1976 raserte deler av det sydlige Haiti flyttet noen av de overlevende til Île de la Gonâve og grunnla de første jordbrukslandsbyene på øya. Det hersker en utbredt vannmangel som avhjelpes ved sisterner og brønner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Population totale, population de 18 ans et plus estimées en 2012, Institut Haïtien de Statistique et d'Informatique, 2012, s. 19.