Étienne Lamotte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Étienne Paul Marie Lamotte (født 21. november 1903 i Dinant i Belgia, død 5. mai 1983 i Brussel) var en belgisk katolsk prest, indolog og professor i gresk ved Université catholique de Louvain. Som indolog var han i sin tid en av de største autoriteter innenfor buddhisme i den vestlige verden. Han studerte under indologen Louis de La Vallée-Poussin og var en av de få lærde med kjennskap til alle de større språkene i de buddhistiske delene av verden: Pali, sanskrit, kinesisk og tibetansk.

Lamotte er kjent for sin franske oversettelse av Māhaprajñāpāramitōpadeśa, en enorm tekst som tilskrives den sørindiske madhyamika-filosofen Nāgārjuna som en kommentar til den store prajñāpāramitā sūtra i 25,000 vers. Lamotte hadde den oppfatning at denne teksten mest sannsynlig ble skrevet av en indisk munk innenfor retningen sarvāstivāda, som senere konverterte til mahāyāna-skolen. Lamottes oversettelse utkom i fem bind, men er ikke komplett, ettersom hans død satte en stopper for hans bestrebelser.

Lamotte oversatte også flere andre mahāyāna-tekster til fransk, deriblant Śūraṅgama Samādhi Sūtra og Vimalakīrti Nirdeśa Sūtra.

I 1953 ble han tildelt Francquiprisen innenfor humanvitenskap.