Injurie
En injurie eller ærekrenkelse er en krenkelse av en annen persons ære gjennom et hvilken som helst form for uttrykk, og er lovstridig i mange land.
Norge[rediger | rediger kilde]
Injurier, eller ærekrenkelser, ble i Norge avkriminalisert ved straffeloven av 2005 med virkning fra 1. oktober 2015.[1] Ærekrenkelser kan imidlertid gi grunnlag for erstatningsansvar jf. lov om skadeserstatning § 3-6 a.
En injurie, eller ærekrenkelse, var ifølge den gamle straffeloven av 1902s kapittel 23[2] et lovbrudd hvor en person ved ord eller handling krenket en annens gode navn og rykte, æresfølelse eller utsatte noen for hat eller ringeakt.
Æres/selvfølelsen var omhandlet i § 246, mens § 247 omhandlet det å forårsake noens tap av omdømme slik at deres erverv eller stilling ble utsatt for ringeakt eller tap.
Loven ga en strafferamme på inntil 6 måneder etter § 246, mens § 247 hadde en ramme på inntil 2 år. Dog kunne straffen falle bort dersom injurianten førte sannhetsbevis, se dog § 249. Påtalemyndigheten ville normalt ikke fremme slike saker etter eget initiativ.[3]
Det var ikke bare navnet som var under beskyttelse, men selve personen. Det vil si at enhver handling/ord egnet til å utsette en person for hat, ringeakt eller dårlig rykte falt under denne paragraf. Hvis det var en enighet i en gruppe om bruk av koder om en person; om det var «han» eller enkelt og greit vanlig kallenavn og brukte det som middel til å utsette det for det ovennevnte, ville dette falt under æreskrenkelse.[4]
Utilsiktede virkninger av injurielovgivning[rediger | rediger kilde]
Juristen Knut Brofoss skrev i en artikkel i tidsskriften Samtiden i 1979 at gjennom injurielovgivning kan rettsapparatet lett kunne bli et redskap for virksomhet som det ellers anses viktig å bekjempe. I praksis kan man bli dømt fordi man legger noe annet i ordene enn det domstolene gjør. Den som ytringene retter seg mot oppnår ofte å lede oppmerksomheten bort fra det den opprinnelige ytringen dreier seg om, og over på spørsmålet om ytreren har gjort noe ulovlig.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Andenæs, Johs (10. juli 2017). «ærekrenkelse». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 18. februar 2018.
- ^ Almindelig borgerlig Straffelov 23de Kapitel. Ærekrænkelser
- ^ Kilde: Juridisk leksikon, 2. utgave (1966)
- ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/5/14.html?id=54041
- ^ Samtiden nr. 1 1979 side 31
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Johs. Andenes: Alminnelig strafferett. Akademisk forlag, Oslo 1956
- Helge Rønning; Halldis Moren Vesaas; Mariken Vaa, red. (1979). Samtiden nr. 1 1979. Aschehoug.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Ærekrenkelse». Jusleksikon.no. Besøkt 13. mars 2022.