Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cnut og Ælfgifu avbildet i et illuminert manuskript fra 1031

Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton var frillen til kong Knut den store (ca. 9951035) av Danmark og England, som i tider også styrte deler av Norge og Sverige. Ælfgifu er også blitt skrevet Aelgifu, Aelfgifu, Elgifu, Aelfgitha eller Alfiva, og navnet skal bety «Alvenes gave».

Ælfgifu var datter av eldermannen (angelsaksiske ealdorman) Ælfhelm, som ble drept av kong Ethelred den rådville. I løpet av den danske erobringen av England enten giftet kong Knut seg med Ælfgifu eller tok henne som sin frille. Hun fødte ham to sønner, Harald Harefot og Svein Knutsson. Sønnen Harald ble senere konge av England og Svein ble kong Knuts underkonge av Norge.

Da kong Knut senere inngikk et strategisk ekteskap med Ethelred den rådvilles enke Emma av Normandie, søster av Robert av Normandie, ble Ælfgifu øyensynlig satt på sidelinjen. Hennes offisielle forhold til kongen er noe uklart. Var Knut først gift med henne, og så lot seg skille for å gifte seg med den politisk viktigere Emma, eller var Ælfgifu fra første stund hans frille? Kildene gir ikke noe bestemt svar, men Ælfgifu forble til Knuts disposisjon. Hun ble med til Norge som kongsmor til sønnen Svein, da han fortsatt var et barn. Kong Knut lot Svein formelt være underkonge i Norge på hans vegne i 1030. Nordmennene kjenner Ælfgifu som Alfiva og sønnen som Svein Alfivasson, og både hun og sønnen ble mektig upopulære på grunn av et uforsonelig styre og høye skatter. Begge ble til slutt fordrevet ut av Norge i 1035 og Svein døde før han kom tilbake til England.

Da Ælfgifu kom tilbake til England var også Knut død (1035), og hun konsentrerte seg da om sønnen Haralds maktambisjoner. Som illegitim sønn hadde Harald verken arverett til Danmark eller England, men da kong Knuts ektefødte sønn Hardeknut med Emma av Normandie var i Danmark for å bli hyllet som konge, utropte Harald seg til konge av England i halvbrorens fravær. Han forble konge mens den rasende halvbroren forberedte seg på å invadere England slik faren og bestefaren hadde gjort før ham, men Harald døde fem år senere i 1040. Da forsvant også Ælfgifu ut av historien og det er uklart hva som skjedde med henne etterpå og når hun døde.

Ælfgifu, «Alvenes gave», var et populært navn blant anglesakserne. Det var også navnet på hustruen til kong Edgar den fredsommelige. Merk at noen historikere har stundom forvekslet Emma av Normandie med Ælfgifu. Grunnen er at Emma fikk det angelsaksisk dronningnavnet «Ælfgifu» da hun giftet seg med Ethelred, men hun foretrakk selv sitt dåpsnavn Emma.