Åna fengsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åna fengsel
Beliggenhet
Sørvest
FylkeRogaland
Kommune
AdresseÅna
4365 Nærbø
Drift
Åpnet17. april 1915 som Opstad tvangsarbeidshus[1]
Innsatte179
Ansatte175
Nettsidehttp://www.kriminalomsorgen.no/ana-fengsel.5017540-237612.html
Kart
Åna fengsel
58°38′37″N 5°40′59″Ø

Åna fengsel er et fengsel i kommune i Rogaland. Det er ett av Norges største fengsler og har plass til 179 innsatte; 165 i en høysikkerhetsavdeling og 24 i en avdeling med åpen soning. Fengselet er kun for mannlige innsatte. Det finnes et gjerde rundt luftegården i høysikkerhetsavdelingen, på omtrent 10 meter, men ingen mur rundt fengselet. Det finnes tilfeller der personer har rømt.

Åna fengsel var også fram 2019 en av Norges største gårder, blant annet med omtrent 100 melkekyr.[2]

Lukket avdeling[rediger | rediger kilde]

I den lukkede avdelingen var det tidligere firemannsceller. Åna fengsel var det eneste fengselet i Norge som har så mange innsatte på samme celle. Denne ordningen har blitt kritisert som uverdig.[3] Ordningen med firemannsceller opphørte i oktober 2010.[4] Åna fengsel ble i første tiår av 2000-tallet kritisert for store narkotikaproblemer, men det var samtidig et faktum at problemet med utstrakt narkotikaomsetning og -bruk var felles for de fleste fengsler i Norge.[5]

Åpen avdeling[rediger | rediger kilde]

De 24 åpne soningsplassene ble åpnet i 2006, og består av leiligheter med fire personer i hver boenhet. Denne avdelingen er hovedsakelig for innsatte som er i sluttfasen av sin soning.[6]

Gårdsdrift[rediger | rediger kilde]

Foruten å være et av Norges største fengsel er Åna også et av landets største gårdsbruk, med 1330 dekar dyrket jord. Det dyrkede arealet brukes til fôrproduksjon og korn. Eng til slått og beite utgjør ca. 650 dekar. Grønnforevekster, poteter, rotvekster og grønnsaker ca. 100 dekar.

I fjøset er det plass til ca. 100 vokse melkekyr i tillegg til om lag 120 kalver og ungdyr. Fjøset ble i 1994 ombygget for moderne løsdrift. Grisehuset hadde plass til ca. 20 purker og 100 slaktegris. Her ble det drevet kombinert produksjon, dvs at det fores smågriser fram til slakt.

Åna fengsel hadde fra 2003 til 2009 det eneste gårdsbaserte biogass anlegget i drift i Norge. Anlegget, som fortsatt er i drift, nå ved bruk av gjødsel fra nabogårder, benyttet gjødsel fra storfe fra egen gård og fiskeavfall fra et lokalt behandlingsanlegg.

Gårdsdriften i fengselet ble avviklet f.o.m. 2019 grunnet økning av tungt kriminelt innsatte, som gjorde at det ikke lenger var mange nok med høy nok sikkerhetsklarering til å gå ute og drive gården.

Historie[rediger | rediger kilde]

Åna fengsel har opprinnelse som tvangsarbeidsanstalt. Opstad tvangsarbeiderhus ble åpnet i 1915[7], og var en anstalt med tvangsarbeid for løsgjengere fram til løsgjengerlovens bestemmelser om tvangsarbeid ble opphevet i 1970. Anstalten skiftet da navn til Åna kretsfengsel, og var sete for Vestre fengselsdistrikt fram til 2000. Navnet på fengselet ble senere endret til Åna fengsel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oppstad arbeidshus». Store norske leksikon. 14. februar 2009. Besøkt 20. oktober 2015. 
  2. ^ «Aftenbladet: Gårdsbruket skal avvikles». Arkivert fra originalen 22. desember 2014. Besøkt 22. desember 2014. 
  3. ^ «Spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til justisministeren 28. april 2006». Besøkt 14. oktober 2007. 
  4. ^ Marit Hegelstad (11. november 2010). «Åna - mulighetenes fengsel». Kriminalomsorgen. Besøkt 22. desember 2014. 
  5. ^ «Vil ikke sone på Åna». NRK. 9. oktober 2007. Besøkt 14. oktober 2007. «Mange straffedømte som skal sone på Åna fengsel, ber om å få slippe fordi det er så mye narkotika der hevder advokat. (---) Narkotikomsetningen og bruk i norske fengsler er stort problem. (---) På Åna fengsel har bekjempelsen av narkotikaproblemet hatt høy prioritet i mange år.» 
  6. ^ «Åna fengsel, Rødgata avdeling». www.kriminalomsorgen.no. Kriminalomsorgen. Besøkt 2. februar 2022. 
  7. ^ Svein Høyland (13. november 2011). «Opstad tvangsarbeidshus». Hå kulturhistorie (via web.archive.org). Arkivert fra originalen 22. desember 2014. Besøkt 2. februar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]