Ågerøya

Ågerøya
	Administrasjon
Land	Norge
	Posisjon
	; Ågerøya; 58°11′12″N 8°18′46″Ø

Ågerøya er en øy midt i Blindleia i Lillesand kommune. Øya ligger utenfor Kjøpmannsvik, mellom Justøy i øst og Furøya i vest. Ågerøya har mange sommerturister, og innbyggertallet mangedobles i sommermånedene. Øya er bilfri.

Øya er første gang omtalt i to brev fra 1467 i Diplomatarium Norvegicum, da den sammen med Kalvøya og Sandøya blir solgt av Herleik Kolbjørnsson til herr Alv Knutsson av den norsk-svenske adelsslekten Tre Roser. Den har senere (etter 1678) tilhørt Gyldenløveslekten og Jarlsberg grevskap.

Ågerøya var ei viktig øy i seilskutetiden, med egen skole, bibliotek, to butikker, styrmannskole, skomaker og flere rederier. Den ble frikjøpt omkring 1800 og utviklet seg raskt utover 1800-tallet med skip som gikk i danmarks- og annen utenriksfart. Åkerøya hadde postkontor (postnr. 4782) fra 1890 til 1978. Øyas uthavn heter Stranda og var sentrum på øya i seilskutetiden.

Øya hadde sin storhetstid på slutten av 1800-tallet, da det bodde i underkant av 400 personer der. I dag bor det rundt 40 personer på øya.

Fiske har vært hovednæringen for de fastboende på Ågerøya fra 1930-tallet fram til 1980-årene. Øya ble gradvis fraflyttet i denne perioden, da livet i byene (Kristiansand og Lillesand) hadde annet arbeid å by på. Skolen ble lagt ned på 1950-tallet. På 1980-tallet flyttet det flere ut med tilknytning på øya som hadde arbeid på land, hovedsakelig Kristiansand og Lillesand.

I lang tid var Ågerøya den eneste øya uten fast landforbindelse i Lillesand kommune som hadde boplikt. Diskusjonen om boplikt blusset opp igjen vinteren 2010 da havisen la seg, og fastboende hadde store problemer med å komme seg inn til fastlandet (Kjøpmannsvik). I 2012 ble boplikten opphevet.

Ved opptakten til angrepet på Norge i 1940 ble det tyske fartøyet «Rio de Janeiro» den 8. april 1940 torpedert utenfor Ågerøya av den polske ubåten ORP «Orzeł».

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Lilleholt, Håkon: Tre brev om eierskap til Ågerøya, Sandøya og Kalvøya på 14- og 1500-tallet i Fra Høvågs historie: småskrift nr. 13. Høvåg Museums- og Historielag 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]