«Stifinder»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Stifinder»
«Stifinder» synker
Generell info
Andre navn«Pass of Killecrankie», «Dyveke», «Torrey»
SkipstypeBark
Bygget1894
FlaggstatNorges flagg Norge
RederiS.O. Strays Rederi, Kristiansand
StatusSenket med brannbomber
(13.Oktober 1918)
Forlist13. oktober 1918
KallesignalWJFB
Tekniske data[a]
Lengde252,60 fot
Bredde39,10 fot
Dypgående22,50 fot[1]
Tonnasje1617 brt

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

«Stifinder» var et norsk seilskip av typen bark, som de siste årene var eid av rederiet S.O. Stray & Co i Kristiansand.

Skipet var på 1617 bruttotonn, og stod ferdig i 1894, bygd ved verftet Robert Duncan & Co i Glasgow. Skipets første navn var «Pass of Killiecrankie». Stray & Co. Kristiansand kjøpte skipet i 1915, og ga det navnet «Stifinder», etter at skipet i mellomtiden også hadde hatt navnene «Dyveke» og «Torrey». De eide båten fra 1915 til 1918, ført av skipsfører Gustav Langfeldt Birkeland, Vestre Moland.[2] Stifinder ble senket av den tyske ubåten U-152 i Atlanterhavet som siste norske skip under første verdenskrig, 13. oktober 1918[1].

Stifinders forlis[rediger | rediger kilde]

Stifinder befant seg 13.oktober 1918 syd for New Foundlandsbankene, på vei fra New York, USA til Fremantle, Australia, lastet med olje på fat. Skipet kastet bakk på varselssignal fra den tyske ubåten, ble bordret fra borde, og hele mannskapet kommandert i livbåtene. U-152 senket seilskipet med brannbomber.[3] Den ene av skipets to livbåter ble etter kort tid plukket opp av US Coast Guard, mens den andre nådde etter mer enn tre ukers farefull seilas koralløya Turks Island (Turks- og Caicosøyene)[2]. Hele mannskapet overlevde forliset[1].

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Stifinder» Sjøhistorisk database
  2. ^ a b Sjøhistorisk database - Gustav Langfeldt Birkeland
  3. ^ Navy Department (1920). German submarine activities on the atlantic coast of the United States and Canada (engelsk). Washington, D.C.: Secretary of the navy. s. 112, 113, 117. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]