«Samson» (1565)
| «Samson» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Danmark-Norge | ||
| Skipstype | Storskip som type gallion | ||
| Bygget | ved Lübeck | ||
| Sjøsatt | 1565 | ||
| Operativ | 1566 | ||
| Skjebne | Forliset under storm utenfor Visby, Gotland 28. juli 1566 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | Over 300 lester | ||
| Lengde | 120 fot | ||
| Bredde | 44 fot | ||
| Dypgående | 25 fot | ||
| Bestykning | 53 skyts hvorav 5 kartov kanoner 2 «noteslanger» 41 «bøsser» | ||
| Mannskap | 1 100 mann | ||
«Samson» var det danske flaggskipet under den nordiske syvårskrigen i året 1566 under kommando av admiral Hans Lauritzen-Baden. Under sjøtoget i sommeren hadde flaggskipet ledet den allierte flåten på 36 skip inn i det tredje slaget ved Öland og kjempet et hardt sammenstøt med det svenske flaggskipet «Sankt Erik». Ombord på storskipet ble befalhaveren Kristoffer Mogenson som var ansvarlig for knektene og artilleristene ombord, felt med en kanonkule.
Etter sjøslaget ønsket Lauritzen-Baden å begrave den drepte befalhaveren, og nektet å lytte på den lübeckske admiral Tinnappel og andre skipssjefer som ikke ønsket å kaste ankre utenfor Visby når man hadde fått varsel om forekommende storm. I natten mellom 27. og 28. april ble den allierte flåten nesten utslettet av en voldsom nattlig storm, minst 5 000 mennesker skal ha omkommet. Den egenrådige admiralen ombord på flaggskipet «Samson» omkommet sammen med mesteparten av besetningen på cirka 1 100 mann.
«Samson»[rediger | rediger kilde]
Dette storskipet i motsetning til flerparten av krigsskipene under den nordiske syvårskrigen er rimelige godt dokumentert for ettertiden med en angivelige lengde på 120 fot, muligens langs kjøl og en bredde på 44 fot ved bygging i Lübeck. Ettersom storskipet var bygget og sjøsatt av de lübeckske skipsbyggerne, er det åpenbart at målet på fot entens er lübecksk eller tysk. Det større storskipet «Adler von Lübeck» hadde en kjølslengde på 124 tyske fot eller 38,8 m.
Sylvester Francke som forresten hadde vært skipsoffiser på danske krigsskip under krigen, hadde kommet til Lübeck både for å føre tilsyn på byggingen av krigsskip og delta i rådslagning om hvordan disse skulle være. Hans navn hadde derfor blitt knyttet til tre flaggskip som var under bygging i det samme året, det nye flaggskipet «Fortuna» og søsterskipet «Adler von Lübeck», endog oppgitt som den fremste skipsbyggeren. Et brev til København som hadde blitt funnet i nyere tid, trolig var om «Samson» som skulle leveres til danskekongen i løpet av året 1565.
køllængden er 60 alen, det flack inden borde er 25 fod, fra overløbet 44 fod inden «der remmen», og den får 2 overløb og en kobrygge, og skal leveres til kongen i København i Pinse med Guds hjælp.
Brevet handlet etter all sannsynlighet ikke om det større storskipet «Fortuna» som har allerede sine dimensjoner oppgitt for ettertiden gjennom andre kilder, som forresten hadde blitt sjøsatt først i 1566. Brevet var datert i 1565. Opplysningene i brevet vist at dette skipet som etter all sannsynlighet var «Samson», hadde to kanondekk og én kubrygge mellom for- og akterkasteller. Bestykningen som har blitt oppgitt for ettertiden, betydde også at «Samson» måtte ha vært rimelige stort. Et «kartov» kanonskyts deles i flere kalibre, den vanligste er halvkartov på 16 til 24 punds kalibre med en stykkvekt på minst 2 tonn.
Det har blitt oppgitt at «Samson» skulle være mer enn 300 lester i deplasement, hvilken ment trolig et deplasement på ca. 900 tonn om det skulle være opptil tre registertonn pr. lest. Men det er usikkert om denne opplysningen omfattet hele skipet eller mindre. Det var ikke mindre enn sin svenske rivalen «Sankt Erik» ifølge de samtidige beretninger om sjøslaget ved Öland.
De fleste krigsskipene under krigen i midten av 1500-tallet hadde tre master, men «Samson» skulle ha fire master som et vanlig trekk på de største storskipene fram til begynnelsen på 1600-tallet. Besetningen på opptil 1 100 mann ombord på admiralskipet normalt ville ikke ha forekommet om admiralflagget ikke var overført til «Samson». Et annet skip som formodentlig var lik stor, «Jægermester» i 1565 hadde litt over fem hundre mann i svensk tjeneste.
Etter stormkatastrofen i juli 1566 ble de fleste vraker oppbrutt enten av menneskene eller av naturen, men stedet der admiralskipet «Samson» hadde forlist, er ikke kjent.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Svenska Flottans Historia bind 1 1521–1679, Malmö, 1942
- Den danske flådes historie 1533-1588: Christian 3.s flåde, Jørgen H. Barfod 1995 ISBN 87-00-24526-7
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Samson (1565) Arkivert 15. desember 2005 hos Wayback Machine.