«Rurik» (1906)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Rurik» (1906)
Ryurik(II)1913.jpg
Karriere
Land Naval Ensign of Russia.svg Russland
Type Panserkrysser
Verft Vickers skipsverft i Barrow in Furness, England
Kjølstrekking August 1905
Sjøsatt 17. november 1906
Operativ Juli 1909
Skjebne Opphugd 1923
Tekniske data
Deplasement 15 170 tonn
Lengde 490 fot (149 m)
Bredde 75 fot (22,9 m)
Dypgang 26 fot (7,9 m)
Framdrift 28 Belleville kullfyrte dampkjeler
To trippelekspansjonsmotorer
To propellaksler
20 675 hestekrefter
Hastighet 21 knop (39 km/t)
Pansring Panserbeltet: 3 til 6 tommer tykkelse
Tårnpansring: 7 til 8 tommer tykkelse
Barbette: 6 til 8 tommer tykkelse
Kasematt: 3 tommer tykkelse
Dekker: 1,5 tommer tykkelse
Kommandotårnet: 8 tommer tykkelse
Bestykning 4 x 254 mm (2x2)
8 203 mm (4x2)
20 120 mm
4 47 mm
2 18 tommer torpedorør
Mannskap 899 offisere og sjømenn

«Rurik» (Рюрик) var en panserkrysser bygd for den russiske keiserlige flåten i 1906. Skipet, som er en av de siste panserkryssere i historien, var døpt til ære for den legendariske væringen Rurik (ca 830 – ca 879) som er sagt å ha grunnlagt begynnelsen på det russiske riket. Det har blitt beskrevet som en av de beste panserkryssere som noensinne hadde vært bygget, som i tillegg var uvanlig ved å ha vært konstruert av Vickers i Barrow in Furness, England. Den russiske marinen var ikke en alminnelig kunde for britiske skipsverfter.

Design[rediger | rediger kilde]

Det første utkastet på den fremtidige panserkrysseren i juli 1904 var av MTK (Morskoi Tekhnicheskii Komitet, den maritime komiteen for teknikk) om et skip på 14 000 tonn som en fortsettelse fra Baian-klassen, men med større artilleristyrke i en blandet bestykning.[1] Baian-klassen hadde to 203 mm kanoner i hver tårn og åtte 152 mm kanoner i kasematter, men på den nye panserkrysseren ble kaliberet på det sekundære skytset forstørret til 203 mm og montert i tvillingstårner mens hovedskytset med et kaliber på ti tommer (254 mm) monteres i forre og aktre kanontårn. Planleggingen var i forbindelse med byggingen av Andrei Pervozvannyi-klassen på to nye pre-dreadnoughter som også skulle ha blandet bestykning.[1] Vickers vant kampen om kontrakten ved hjelp av sin agent Basil Zaharoff som hadde gode kontakter med admiraliteten, og kunne legge fram «design no. 160» for MTK som allerede hadde utarbeidet spesifikasjonene. Britene kunne tilpasse deres design med Zaharoffs hjelp etter hvert som prosessen fortsatte fram til 13. juni 1905 da kontrakten var underskrevet. Man hadde først tenkt seg om å ha en «all-big-gun» design med tolv 254 mm kanoner i et heksagonalt tårnarrangement, men komiteen som forresten var forstyrret av urolighetene i året 1905, besluttet seg om å velge blandet bestykning og et deplasement på 13 000 tonn.[1]

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Bestykning[rediger | rediger kilde]

Pansring[rediger | rediger kilde]

Framdrift[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c McLaughlin, s. 69

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • McLaughlin, Stephen: "From Riurik to Riurik" s. 44-79, Warship 1999-2000 Conway Maritime Press 1999 ISN 0-85177-724-4
  • Gardiner, Robert: Conway`s All the Fighting Ships 1860-1905 Conway Maritime Press 1979 ISBN 0-85177-133-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]