«Ormen» (1710)
| «Ormen» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Danmark-Norge | ||
| Skipstype | Tomastet snau | ||
| Bygget | ved Langesund, Norge | ||
| Sjøsatt | 1710 | ||
| Operativ | 1711 | ||
| Skjebne | Forlist den 4. april 1714 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 23,9 m | ||
| Bredde | 5,7 m | ||
| Bestykning | 6 2-punds kanoner | ||
| Mannskap | 46 mann | ||
«Ormen» var den første kommandoen for den dansk-norske sjøhelten Peter Wessel som formelt overtok fartøyet fra skipsbygger Jørgen Pedersen Lund i Langesund den 9. september 1711. «Lindormen», som er bedre kjent for ettertiden som løytnant Wessels «Ormen», var et tomastet fartøy med råseil, en såkalte snau med seks kanonporter og et halvdekk mot akterspeilet, som skulle ha en total lengde på 23,9 meter med en bredde på 5,7 m.[1] Andre opplysninger vil at fartøyet skulle være 11,5 meter langt og litt over 4 meter bredt med en dypgang på 2 meter, bestykket med fire eller fem kanoner.[2]
Som et rekognoseringsfartøy med kapasitet for å bekjempe de svenske kapere som herjet blant dansk-norske handelsskip i Skagerrak, Kattegat og Nordsjøen, var snauen bestykket med et varierte antall kanoner fra ett til fire pund. I tillegg måtte besetningen på 46 mann ha 36 geværer og 19 huggerter for å kunne verge seg mot fiendtlige kapere.[3] Mens Wessel hadde kommandoen, var det fra fire til fem kanoner som bestykningen på et fartøy som likevel var en hurtig seiler. I trang farvann som skjærgården var «Ormen» utstyrt med 28 årer om vinden skulle utebli.
Løytnant Wessel ble utnevnt til sjef for det nye fartøyet som var under utrustning i Langesund den 25. august bare to dager etter møtet med stattholderen i Norge, Ulrich Frederik Valdemar Løvendal i Tanum, Båhuslen. Løvendal hadde irriterte seg over passiviteten hos skipsoffiserene som opererte i norske farvann, dermed ble møtet med den ærgjerrige og aggressive løytnanten fra «Postillon» oppmuntrende for stattholderen som gav ham et skip. Det var om bord på den nye snauen løytnanten startet sin karriere i den dansk-norske orlogsflåden som skulle slutte ni år senere med viseadmiralgraden.
Med «Ormen» seilte Wessel til Frederikstad for et møte med stattholderen, og deretter til Halden hvor skipet ble beskutt for første gang ved en misforståelse ved Sponviken av den danske skansen. I de første fire måneder krysset «Ormen» i Kattegat, rekognoserte ved svenskekysten og fungerte som eskorte for transporter mellom Danmark og Norge. Det var først i det neste året den unge løytnanten skulle skape seg et navn under sjøkrigen med dristige tokter langs svenskekysten. Den første trefningen mellom Wessel og svenskene var ved Käringön mellom Marstrand og Lysekil den 24. april 1712, da hadde han gjort seg beryktet for sine raider langs Båhuslenskysten.
Wessel hadde den 23. april forsøkt å fange den svenske kaperbåten «Vinthunden», men svenskene kom seg bort, og i den neste dagen kom to store sjalupper mot «Ormen» som lå utenfor Gulholmen i trangt farvann. Wessel klarte å komme seg ut ved hjelp av årene på fjorden, og dermed kunne ta opp kamp med sjaluppene. Etter to timers strid uten tap for noen av partene trakk svenskene seg tilbake mellom skjærene. Både før og etter trefningen hadde Wessel rekognoserte på vegne av eskadresjef Knoff som var på vei til Fladstrand for å eskortere en konvoi til Norge.
Kommandørkaptein Knoff ombord på orlogsskipet «Fyen» kom til Fladstrand sammen med fire fregatter og tre snauer, stadig i kontakt med «Ormen». Svenskene sendt ut en sterk eskadre på fire orlogsskip og tre fregatter fra Göteborg for å angripe den dansk-norske eskadren og konvoien, dermed startet slaget ved Fladstrand den 11. mai 1712.[4] Ved dette tidspunktet hadde Wessel gått fra borde i Stavern den 30. april, overlatt kommandoen til løytnant Andreas Kralbeck.[5]
«Ormen» fortsatte som en del av Nordsjøeskadren sammen med den nye fregatten «Løvendals Galei», med Peter Wessel som skipssjef i mai 1712. Snauen forliste den 4. april 1714 utenfor Norge.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Henrik Christiansen, Orlogsflådens skibe gennem 500 år, Bind 1 2010 ISBN 978 87 89022 78 9
- Guthorm Kavli, I Tordenskjolds kjølvann 1990 ISBN 82-516-1352-3
- Dan H. Andersen, Tordenskjold 2006 ISBN 978-82-430-0373-6
- Jørgen H. Barfod, Den danske flådes historie 1660–1720: Niels Juels flåde 1997 ISBN 87-00-30226-0