«Norske Løve» (1735)
| «Norske Løve» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Danmark-Norge | ||
| Skipstype | Linjeskip | ||
| Bygget | ved Nyholmen, København | ||
| Kjølstrekking | 17. mai 1734 | ||
| Sjøsatt | 9. februar 1735 | ||
| Skjebne | Opphugd 1764 | ||
| Søsterskip | «Jylland», «Wenden», «Dronning Lovisa», «København» | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 1176 lester (2 352,5 tonn) | ||
| Lengde | 51,5 m (164 fot) | ||
| Bredde | 14,0 m (44,5 fot) | ||
| Bestykning | 70 kanoner, hvorav Nedre dekk: 26 24-punds kanoner Øvre dekk: 26 18-punds kanoner Skansen og bakken: 18 8-punds kanoner | ||
| Mannskap | 542 mann | ||
«Norske Løve» var et tremastet krigsskip som ble sjøsatt i Nyholmen 9. februar 1735. Dette var et 70-kanoners linjeskip bygd av fabrikmester Knud Nielsen Benstrup som hadde ansvaret for orlogsflåtens skipsbyggeri fra 1729 til 1736. Det var også et av hans siste prosjekter ettersom han ble satt i arrest den 5. januar 1736 som et resultat av Benstrup-saken. Men Benstrup fikk gjenreising etter å ha blitt løslatt i 1739 som et resultat av suksessen med «Norske Løve». Basert på hans tegninger ble en skipsklasse på fire andre skip bygd i 1738-1744.
Benstrup-saken[rediger | rediger kilde]
Det forrige skipet med navnet Norske Løve ble utrangert i 1712, men det skulle gå lang tid fram til et nytt orlogsskip overtok navnet. Dette skyldes den økonomiske situasjonen etter Elleveårskrigen i Danmark-Norge, statskassen var tom, og kong Frederik IV hadde store problemer med å skaffe seg likvide midler for militærutgiftene. Orlogsflåten var nedslitt og i dårlig fatning etter de mange krigsårene, dessuten hadde stridigheter brutt ut mellom admiraliteten, kommissariatet og Holmens sjef (fabrikmester ansvarlig for skipsbyggeri).[1] Administrasjonen måtte reformeres, men det var først etter Christian VIs tronbestigelse i 1730 arbeidet skjøt fart. Ved dette tidspunktet hadde Benstrup overtatt posten etter den kjente skipskonstruktøren Olaus Judichær var tvunget til å gå av allerede i 1727.
Knud Nielsen Benstrup som overtok i oktober 1729, var den ene av fire sjøoffiserer som var sendt til utlandet for å bli utdannet innenfor orlogsskipsbyggeri.[2] Benstrup som et resultat av sin utdanning i utlandet ble han meget sterkt påvirket av «den franske stilen» innenfor konstruksjonsprinsipper omkring byggeri av orlogsskip, og deretter foretrukket gode seilegenskaper på sine fartøyer som i sammenligning med «den engelske stilen» var noe dårligere som artilleriplattformer.[2] Den energiske grev Frederik Danneskiold-Samsøe som tok ledelsen i flåten, hadde sin utdanning innenfor skipskonstruksjon i England og dermed viet seg til «den engelske stilen».[2]
Før kjølstrekkingen av nr. 37 den 17. mai 1734 hadde Benstrup fullførte arbeidet på ti linjeskiper. Det siste skipet, den store tredekkeren «Christianus Sextus» som ble sjøsatt i desember 1732, skulle utløse en skandale. Flåtens hovedbase først og fremst var København, med sitt operasjonsområde i Østersjøen, og for å komme seg ut fra Øresund måtte ikke orlogsskipene ha større dypgang enn 22 danske fot (ca. 7 m). Etter det nye flaggskipet var sjøsatt, viste det seg at det stakk 6 fot dypere enn planlagt, hvilken vekket sterk kritikk fra Benstrups fiender som vant seg kongens støtte.[3] Danneskiold-Samsøe forsøkt å bringe Benstrup under egen kontroll gjennom anklagene, men dette utviklet seg til en kollisjon mellom sterke personligheter som slåss for ulike konstruksjonsprinsipper.
I mellomtiden fortsatte Benstrup sitt virke som Holmens sjef, og fram til han ble satt under arrest i januar 1736 hadde han modifiserte konstruksjonen på tredekkeren for å redustere deplasementet og startet arbeidet på «nummer 37», som deretter skulle het «Norske Løve».[3] Mens striden pågikk mellom Benstrup og Danneskiold-Samsøe, ble det nye skipet sjøsatt den 9. februar 1735. I det samme året fullførte han også arbeidet på et 50-kanoners orlogsskip. Dette skipet ble det siste som var sjøsatt av Benstrup.
Krangelen gikk så langt at kongen beordret Benstrup arrestert og sendt til Kastellet. Men Benstrup mistet ikke sin motstandsvilje, og etter hvert skulle den såkalte «Konstruktionsfeiden» bli en fagmessig slagmark mellom fagpersoner innenfor skipsbygging.[4] Til slutt var det blitt så komplisert at Danneskiold-Samsøe måtte be kongen om å løslate Benstrup den 26. mai 1739.[4] Men det hendte ikke før Danneskiold-Samsøe hadde sikret seg kontroll over skipsbyggeriet på Nyholmen i januar 1739.[5] Benstrup følte seg forulempet av hele saken, slik at han nektet å vende tilbake til arbeidet som skipskonstruktør for det kongelige verftet.
I mellomtiden hadde hans etterfølger D. Thura fullførte arbeidet på «Norske Løve» som ble satt i beseilingsprøve i 1737. Som et seilskip baserte på «den franske stilen» hadde linjeskipet skarpe linjer og en rundere skrogform som produserte gode seilegenskaper. Under seil viste det seg at «Norske Løve» var en suksess, hvilken forledet Danneskiold-Samsøes nye Konstruktion-Kommission som hadde overtatt styringen av skipsbyggeriet, til å bygge tre nye skip basert på konstruksjonstegninger av «Norske Løve». Det også hadde viste seg at man ikke hadde en erstatter av samme dyktighet som Benstrup, og dermed måtte Danneskiold-Samsøe sendte bud etter ham i Ebeltoft.[6]
Benstrup reiste til København i foråret 1740 i forbindelse med byggingen av den nye skipsklassen, men gjorde det klart overfor Danneskiold-Samsøe i et brev datert den 15. mai 1740 at han ikke hadde hensikt om å gjenta sitt arbeid som skipskonstruktør.[6] Deretter dro han hjemover til Ebeltoft hvor han døde i 1742. «Norske Løve» gav ham anerkjennelse som en meget dyktig skipskonstruktør som fikk gjenreising etter den turbulente Benstrup-saken, og var så meget verdsatt av sin fiende at en representant fra orlogsflåten møtte opp for å hente tegninger og opptegninger i hans dødsbo. Dessuten hadde den franske skipsbyggingen et gjennombrudd ettersom engelske skipsbyggerne ble nødt til å kopiere franske krigsskip som et resultat av krigserfaringer allerede i 1740. Dermed ble Danneskiold-Samsøes første skipskonstruktør en franskmann ved navn Laurent Barbé.[6]
«Norske Løve»[rediger | rediger kilde]
Det nye linjeskipet «Norske Løve» med en bestykning på sytti kanoner, fordelt på 26 24-punds kanoner i nedre batteridekket med tretten kanonporter hver skipsside, 26 18-punds kanoner i øvre batteridekket med like mange kanonporter hver skipsside og 18 mindre 8-punds kanoner på bakken og skansen, var det første av en skipsklasse på 5 skip. Denne skipsklassen er også den allerste første i Danmark og Norges maritime historie med felles dimensjoner og bestykning. Alle disse skipene hadde en lengde på 164 fot, noe større enn sett på eldre 70-kanoners linjeskiper. Denne klassen ble ikke overgått i sin rangering av nyere krigsskip fram til «Printz Friderich» i 1761 som det første av en klasse på tre skip med en felles lengde på 167 fot.
Under den østerrikske arvefølgekrigen ble et spansk linjeskip på 70 kanoner som også var på 165 fot lengde, erobret av britene under et sjøslag den 8. april 1740. «Princessa» ble et stort sjokk da man realiserte at dette var et bedre krigsskip enn de britiske skipene, tilsammen måtte tre 70-kanoners skip beseire det spanske linjeskipet under kampene.[7] Ingen av Benstrups skipene inkludert Norske Løve-klassen på fem skip hadde sett kamp i deres karriere, men disse var basert på franske prinsipper omkring utviklingen av lange og store 70-kanoners orlogsskip som skulle kulminere i suksessoppskriften bak det beste kompromisset i et linjeskip; 74-kanoners linjeskipet.
«Norske Løve» hadde sin karriere i en svært rolig periode av Danmark-Norges historie, dette medførte at skipet ikke deltok i krigshandlinger. Det var utrustet ved flere anledninger sammen med sine søstre. Ved slike anledninger ble skipet klargjort på Flåtens Leje utenfor Nyholm ved å sette inn rigging, inventur og gods samt våpen, ammunisjon og proviant hentet fra lagerbygningene i nærheten. Det var for dyrt å holde et linjeskip i beredskap med en besetning i lang tid, dermed ble de fleste linjeskiper satt i opplag i havnebassenget omringet av bommer rundt Flådens Leje.[8]
Det ble utrangert i 1764 for å bli hugd opp. Den samme skjebne var delt av de andre søsterskipene, det siste som ble opphugd var «København» i 1788. Ved dette tidspunktet var den eldre rangeringen av orlogsskipet på 90-70-60-50-40-30-18 etter antall kanoner, forandret med 80, 74 og 64 som erstattet klassene 90, 70 og 60.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hans Christian Bjerg og John Erichsen: Danske Orlogsskibe 1690-1860 1980 ISBN 978-87-15-06956-7
- Ole L. Frantzen: Lineskibet Holsten 1772-1814 1988 ISBN 978-87-87720-07-6
- Brian Lavery: The Line of Battle – The Sailing Warship 1650-1840 1992 ISBN 978-0-85177-606-4
- Hans Christian Bjerg: Dansk Orlogshistorie 1510-2010 2010 ISBN 978-87-89022-72-7
- Henrik Christiansen: Orlogsflådens skibe gennem 500 år 2010 ISBN 978-87-89022-78-9