«La Couronne» (1636)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«La Couronne» (1636)
Navire Royale.jpg
Karriere
Type Tremastet storskip av type galeon eller linjeskip
Verft Konstruktør Charles Morieur i verftet La Roche Bernard
Sjøsatt -
Operativ 1636
Skjebne 1645
Tekniske data
Deplasement 1 087 tonn
Lengde 52 m i skrogslengde, 40 m i kjølslengde
Bredde 13,53 i bredde
Dypgang 5,84 m
Bestykning Hovedbatteri: 32 18-punds skyts
Annet batteri: 24 9-punds skyts
Tredje batteri 16 6-punds skyts
tilsammen 72 kanonskyts (68)
Mannskap 638 mann

La Couronne (fransk for krone) ble bygget på foranledning av kardinal Armand-Jean du Plessis de Richelieu som i 1627 hadde blitt utnevnt som marineminister for den franske marinen. «La Couronne» er det første krigsskip som både ble tegnet og bygget utelukkende av franske konstruktører og skipsbyggerne i statlig regi for den franske marinen i historien.

Richelieu hadde realisert viktigheten av en permanent og moderne flåteorganisasjon underlagt statlig kontroll med moderne krigsfartøyer som kunne måle seg med de moderne krigsskip fra de sjøfarende nasjoner i Europa.

I begynnelsen ble en opprustningsplan utarbeidet og gjennomført med anskaffelse av 5 større skip fra nederlandske verfter, samtidig innkalte Richelieu nederlandske og italienske konstruktører til tjeneste for seg for å importere deres ekspertise til en ny klasse av konstruktører og skipsbyggere. Det ble opprettet skoler for sjøfolk, konstruktører, skipsbyggere og ingeniører. Også skipsverfter og kanonstøperier ble oppført av Richelieu som med rette er kalt den franske marinens far.

«La Couronne» ble konstruert av den fremragende konstruktøren Charles Morieur fra Dieppe som også kontrollerte byggingen i La Roche Bernard. Etter sjøsettingen var dette nye krigsskipet en av de meste avanserte som straks ble et forbilde for andre skipskonstruktører i samtiden, det var et av de største krigsskipene med en robust konstruksjon ment for krigsformål.

Med en kjølslengde på 40 meter og deplasement på over tusen tonn samt en bestykning på 68 til 72 kanonskyts gjorde det nye skipet et fantastisk inntrykk for observatører i 1638 da hun sluttet seg til eskadren i Biscayabukten. Akterstevnen med akterspeil ble praktfullt utsmykket med forgylte statuer og allegoriske figurer. De to akterdekker som tilsammen utgjorde skansen lå meget høyt over sjøen med tre store lykter øverst. Mellom skansen og kastellet forut er det et halvdekk med kubrygger og åpning ned til det øverste kanondekket.

Det øverste kanondekket var mindre enn nederste mellomdekket der hovedbatteriet lå, et typisk karaktertrekk ved krigsskip i 1600-tallet. Fram til midten av 1600-tallet hadde krigsskipene deres bestykning i alle retninger med lav forstavn forutover for fritt skuddvidde og høy akterstavn for et stort antall kanonporter. «La Couronne» hadde 8 skyts på baugen og 8 skyts i akterspeilet.

«La Couronne» deltok i beleiringen av Hondarribia, en spansk grenseby mot den fransk-spanske grensen som i to måneder var beleiret av 27 000 franskmenn. Franskmennene klarte aldri å erobre den nær totalødelagte byen og restene av festningsverkene, de spanske forsvarerne holdt ut i en umenneskelige presentasjon av utholdenhet og mot.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arnoldo Mondadori Historiske Sejlskibe fra middelalderen til vore dage ISBN 87-7321-099-4