«Løwen»

«Løwen»
Karriere
Bygget		ved
Skjebne		Solgt 1513
Tekniske data
Deplasement		120 tons
Bestykning		36 kanoner
Mannskap		40 mann

«Løwen» («Lion») var den kjente skotske kaptein Andrew Bartons private skip i året 1511. Det var også et dansk orlogsskip som var gitt som gave av den skotske kongen Jakob IV til den danske kongen Hans i 1509. Skipet ble erobret av engelskmennene som reaksjon på Bartons kapervirksomhet mot portugisiske og engelske skip i august 1511 under et sjøslag hvor Barton ble drept.

Danmark og brødrene Barton

Danmark som den ledende kraften i Kalmarunionen i kong Hans' regjeringstid (1481–1513) var trukket inn i en rekke konflikter i sitt forsøk på å holde sammen unionen, og fikk skotsk assistanse blant annet for å kue et opprør i Norge. Ikke bare hadde Skottland og Danmark et nært samarbeid, den skotske kongen Jakob IV var også danskekongens nevø som sønn av søsteren Margrete. Allerede i 1502 sendte Jakob IV et par tusen krigsfolk og to skip til sin onkel idet man skulle slå ned den svenske selvstendighetsbevegelsen. Den dansk-svenske konflikten skulle føre til en konflikt mellom danskekongen og den hanseatiske byen Lübeck. Etter hvert som trusselen mot de danske stredene ble større med tiden, bad Hans I sin søstersønn i Skottland om å få to skip våren 1508. Som svar på dette sendte Jakob IV en av sine beste kapteiner, Andrew Barton, til kong Hans.

Den skotske sjøkapteinen i forveien gjorde seg beryktet som en kaper under en rekke kapringer av hollandske handelsskip sommeren 1506 idet han som admiral for den skotske marinen gjorde gjengjeld på hollandske overtredelser mot flere skotske skip. Flere tønner med halshogde hoder fra de erobrede skipene ble sendt til Skottland. Dessuten hadde han fått et kaperbrev av den skotske kongen for sin feide mot portugisiske sjøfolk ettersom hans far var drept i portugisisk fangenskap i 1476. Barton gjorde et betydelig innsats under krigen mot Lübeck, blant annet hadde han tatt en holk på cirka 80 lester i juli 1509. En blokade av Sverige ble opprettet, og der skulle de skotske kapteiner, blant disse Andrew og hans bror Robert Barton, fungere som effektive kaprere; blant annet var tre skip tatt sommeren 1510. Men det skulle vise seg at brødrene tok seg til rette med røvergods som skulle tilfalle danskekongen. Blant annet var sølvbarrer i et skip forsvunnet.

I mai 1511 ble et skip fra Danzig anholdt av Andrew Barton, som forsøkte å finne kontrabande uten resultat. Skipet som var sendt til København, gikk på grunn og måtte losses for sin last. Hans I måtte sende et brev til hanseaterbyen om skipets skjebne og lovet at lasten skulle returneres. Men sommeren 1511 dro Andrew Barton fra Danmark på egen hånd ombord på sitt skip «Lion», som sammen med to andre skip var forærte den danske flåten i 1509. I Nordsjøen begynte Barton å stanse portugisiske skip som blant annet frakte engelske varer, og deretter engelske skip som fraktet portugisiske varer. Engelskmennene som beseiret den skotske piraten uten å ta hensyn til kaperbrevet som var utsendt av Jakob IV, beslagla «Lion». Dette utløste en diplomatisk forvikling mellom Hans og den engelske kongen Henrik VIII de neste to år.

«Lion»

Ifølge de danske opplysninger fra et brev av sekretær Jørgen Zimmerman fra Danzig, bevart i den tyske Hanserecesse III skulle «den skotske kaptein ha en karavell», som kan være Andrew Bartons skip «Lion» som i dansk tjeneste hadde fått navnet «Løwen» (Løven). En karavell var kravellbygd med glatt bordkledning, og som kunne fungere som krigsskip med artilleri, samtidige som den kunne være nyttelig som et handelsfartøy. De fleste krigsfartøyer i begynnelsen på 1500-tallet var armerte handelsfartøyer som måtte ha sterk selvforsvar, dermed kunne et slikt skip ha for- og akterkasteller som et tiltak mot angriperne. Forbrytelser begått mot de beseirede som kunne bli totalutryddet etter skipet var erobret, var langtfra uvanlig i disse turbulente tider.

Etter all sannsynlighet var det skotske skipet «Lion» bygd i slutten på 1400-tallet. Dette skipet skulle ha fraktet Perkin Warbeck og hans hustru i 1490-årene til det europeiske fastlandet. Den engelske tronpretendenten som mistet skottenes støtte i 1496, ble henrettet av engelskmennene i november 1499. «Lion» var eid i fellesskap av brødrene Andrew og Robert Barton, men var også leiet av den skotske kongen som blant annet hadde seilte med skipet til Isle of May i september 1506. Det var mindre enn kongens skip i Skottland med et deplasement på 120 tonn og en besetning på førti mann samt en bestykning på 36 kanoner.

Ifølge kong Hans var brødrene Bartons skip et dansk orlogsskip og dermed i hans eie, noe som kom fram i brevene som var sendt til Henrik VIII i februar 1512 og februar 1513, blant annet skulle skipet løslates og overføres til den danske flåten. I 1510 var tre skip overrekket av den skotske kongen til danskene, disse var «Margrethe», «Løwen» og «Skotske bark», som kan være barken «Jennet Prywin» på 60 tonn. «Skotske bark» var muligens prins Kristians reisefartøyet til Norge i 1510. Et fjerde skip fra 1509 gikk under navnet «Skotske karavell» uten at man kjente det egentlige skipsnavnet. En opplysning fra 1511 vil at et skip med navnet «Leon» skulle ha blitt kjøpt av danskekongen.

Etter Bartons død

Krigsbyttet fra sjøslaget den 2. august 1511 ble aldri løslatt av den engelske kongen som istedenfor solgt skipet. Ifølge de engelske opplysninger var den mindre barken «Jennet Prywin» det egentlige danske skipet som var tatt illegalt av den skotske kapteinen. Besetninger på samtidige fartøyer som var sendt fra Skottland til den danske flåten, stort sett besto av skottere som under Andrew Bartons siste toktet i sommeren 1511 hadde større lojalitet mot deres kaptein. Men erobringen av skipet skulle sette et presedens for ettertiden i tradisjoner innenfor skipsnavn i flere land.

Navnet «Løve» ble adoptert av de engelske, skotske og dansk-norske mariner for deres fartøyer i ettertiden. Det første skipet var den skotske «Lion» på 300 tonn kommanderte av Robert Barton, var lånt ut til Frankrike i 1513, der den mottok proviant for 260 mann. Den engelske «Lion» som ble sjøsatt som en galeass i 1536, var det første skipet med dette navnet i Navy Royal. En erstatning for den danske marinen kom i 1517 idet et skip ble kjøpt i Skottland under navnet «Leon» eller «Løven», formodentlig en karavell som var i Christian IIs flåte til Norge i 1523. Dette skipet forsvunnet i Norge. En ny og mye større erstatning, «Løven», var brukt som admiralskip av Peder Skram i 1535.

Litteratur

• Henrik Christiansen: Orlogsflådens skibe gennom 500 år – Bind 1 2010 ISBN 978-87-89022-78-9
• Angus Konstam: Sovereigns of the Sea 2008 ISBN 978-0-470-11667-8
• Arthur Nelson: The Tudor Navy 1485-1603 2001 ISBN 0 85177 785 6
• Jørgen H. Barfod: Flådens fødsel 1990 ISBN 87-87720-08-6