«Karlsruhe» (1927)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flag of German Empire (jack 1903).svg|War Ensign of Germany 1938-1945.svg
Leichter Kreuzer Karlsruhe
«Karlsruhe» ca. 1930
Byggedata og tjeneste
Verft Deutsche Werke, Kiel
Bygge-Nr.: 207
Ombyggingsverft Kriegsmarinewerft, Wilhelmshaven
Ombygging: 1938/39
Kjølstrekking 27. juli 1926
Stabelavløp 20. august 1927
Ferdigstilt 6. november 1929
Søsterskip «Königsberg» og «Köln»
Skjebne Sank utenfor Kristiansand den 9. april 1940 grunnet Torpedotreffer fra den britiske U-båt HMS«Truant»
Tekniske data
Vannfortrengning:
før ombygging
Konstruksjon: 6750 t
Maximal: 7700 ts
Vannfortrengning:
etter ombygging
Standard: 6730 ts
Maximum: 8350 ts
Lengde Vannlinje: 169 m
LOA: 174,0 m
Bredde før ombygning: 15,3 m
etter ombygning: 16,6 m
Dypgående 6,3 m
Bestykning
(Pr. 13. november 1939)
  • 9 Hovedskytskanoner 15 cm
  • 6 Antiluftkanoner 10,5 cm
  • 6 Antiluftkanoner 3,7 cm
  • 4 Tvilling-Flak 2 cm
  • 12 Torpedorør Ø 53,3 cm
  • 120 Miner
Pansring dekk: 20 - 40 mm
kott: 15 - 20 mm
sidepanser: 50 - 70 mm
tårn 20 - 30 mm
barbetter: 30 mm
kommandoplass: 30 - 100 mm
Fremdrift 6 Doppelender-oljekjeler
4 trinns dampturbin
2 MAN 10-Zyl.-4-takt-diesel
2 skruer, 3-bladede Ø 4,1 m
Maskinkraft Turbiner: 68.200 HK
Motorer: 1800 HK
Brennstoffmengde før ombygging: 1350 t olje
etter ombygging: 1460 t olje
Hastighet før ombygging: 32 kn
etter ombygging: 30 kn
Rekkevidde 5700 nm med 19 kn
7300 nm med 17 kn
(med diesel)
3340 nm ved 18 kn
(med turbiner)
Besetning 514 til 850 mann
Skipets våpenskjold

Den lette krysseren «Karlsruhe» var et tysk krigsskip. Hun ble senket om ettermiddagen den 9.april på retur fra Kristiansand. Hun var bygget for Weimarrepublikkens Reichsmarine. Senere inngikk hun i den tyske Kriegsmarine under annen verdenskrig. «Karlsruhe» inngikk som det andre skipet i en rekke på tre i Königsberg-Klassen, eller K-klassen. Skipet hadde navn og våpenskjold etter byen Karlsruhe.

Bygging og klargjøring[rediger | rediger kilde]

Dette flyfoto av «Karlsruhe» fra 1934 viser tydelig hvordan de aktre tårnene er sideforskjøvet

Den lette krysseren «Emden» kunne pga. de meget strenge rustningsbestemmelsene i Versailles-traktaten bare utstyres med tårn med enkle skyts. Bestemmelsene ble etterhvert lettet, noe som gjorde det mulig å starte byggingen av mer moderne kryssere.

De tre skipene i denne byggeserien ble betenget «K-klassen» idet de alle bar navn etter byer hvis navn starter med «K-». Først kom «Königsberg» deretter «Karlsruhe» og sist «Köln». «Karlsruhe» var det tredje skipet som bar dette navnet og hun gikk av stabelen den 20. august 1927. Dåpstalen ble holdt av overborgermester Dr. Finter fra Karslruhe mens selve dåpshandlingen ble utført av fru Köhler. Hun var enke etter Erich Köhler som falt den 4. november 1914 som kommandant på den tidligere «Karlsruhe»(I). Den 15. oktober 1929) gikk «Karlsruhe» for første gang gjennom Kaiser-Wilhelm-Kanal (Kiel kanalen) fra Kiel til Wilhelmshaven. Hun gikk under verftsflagg og turen inngikk i overleveringstestene. Den 6. november 1929 opptok «Karlsruhe» tjenesten under Fregattenkapitän Lindau.

Skoleskip[rediger | rediger kilde]

«Karlsruhe» den 28. mars 1934 utenfor San Diego (USA)

I tiden fra mai 1930 til juni 1936 ble hun brukt som skoleskip for offiserskadetter til den tyske marine. I den sammenheng gjennomførte hun fem lengre turer over de fleste hjørner av verden. Under sin 5. utdanningstur i 1935/36 mellom Japan og USA kom hun ut for orkan og fikk så store skader at hun måtte dokksettes ved ankomst San Diego. Etter denne reisen inngikk «Karlsruhe» i aktiv tjeneste. I tiden januar-februar og juni 1937 deltok hun i overvåkningspatruljering i farvannene mellom Spania og Portugal uten noe militært engasjement.

Ombygningen[rediger | rediger kilde]

«Karlsruhe» gikk ikke godt i sjøen og ble derfor midlertidig tatt ut av tjeneste den 20. mai 1938. Hun ble tilslutt bygget om ved Marinewerft Wilhelmshaven. Ved krigsutbruddet var ombygningen ikke avluttet og hun kom først påny i tjeneste den 13. november 1939. Besetningen var ny og ikke ferdig opptrent da skipet tok del i besettelsen av Norge i Operasjon Weserübung

Innsats og undergang[rediger | rediger kilde]

Under kommando av Kapitän zur See Rieve hadde krysseren som oppgave å transportere og sikre den tyske overfarten om morgenen 9. april og kom i kamp med Odderøya fort ved innseilingen til Kristiansand.

HMS Truant (N68)

Krysseren vendte tilbake mot Tyskland om ettermiddagen den 9. april. I Skagerrak kl. 19.58 ble hun truffet av en torpedo fra den engelske U-båten HMS «Truant» (N68) under kommando av Lt.Cdr. C.H. Hutchinson, RN. Dette satte begge maskiner, det elektrikske anlegget, ror og lensepumper ut av drift. Skipet fikk raskt slagside og begynte å synke. Kl 2100 gikk mannskapet over til torpedobåtene «Luchs» og «Seeadler». Idet skipet nå var sunket til skansekledningen, ga kaptein Rieve ordre til torpedobåten «Greif» om å senke skipet. Kl. 2250 fikk «Karslruhe» nådestøtet i form at to torpedoer. Hun sank i posisjon: 58° 4′ Nord, 8° 4′ Øst

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]