«Kampen for tilværelsen» (maleri)
| «Kampen for tilværelsen» (maleri) | |||
|---|---|---|---|
 «Kampen for tilværelsen» | |||
| Kunstner | Christian Krohg | ||
| Sjanger | sjangerkunst | ||
| År | 1889 | ||
| Teknikk | Olje på lerret | ||
| Dimensjoner | 300 × 225 cm | ||
| Plassering | Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design | ||
| Material(er) | oljemaling, lerret | ||
| Betydningsfull hendelse | anskaffelse (1889) | ||
«Kampen for tilværelsen» er et maleri av Christian Krohg. Han arbeidet på den store utgaven av maleriet fra 1888. Det ble ferdigstilt i 1889.[1] Maleriet ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet samme år og er fremdeles i museets samling.
Den store utgaven av «Kampen for tilværelsen» er utført i olje på lerret og måler 300 x 225 cm.[1]
«Kampen for tilværelsen» er et av de få sosiale bildene der Krohg tar utgangspunkt i konkrete iakttagelser fra det levende liv. Dette motivet, utdelingen av brød til de fattige, som virkelig foregikk fra en bakerforretning på hjørnet av Skippergaten og Karl Johan, har kunstneren selv sett. Etter alt å dømme malte han flere forstudier med motivet for øye.
I alt kjenner vi tretten forstudier til hovedbildet i Nasjonalgalleriet, dessuten to senere varianter og tre replikker.
Åtte av forarbeidene omfatter figurgruppen med omgivelser. Videre malte Krohg et utsnitt av køen med de oppstrakte hendene, detaljstudier av konen i midten og av den lille piken lengst til høyre, en studie av de nærmeste husene med spaserende på fortauet og ferdsel i gaten og endelig en skisse av hele gatepartiet uten figurer.
Første kjente stadium av motivets utvikling er antagelig en liten skisse i breddeformat. Utsnittet tilsvarer det store bildets bredde, men i høyden bare midtsjiktet. Det er antagelig malt henimot årsskiftet 1886−1887.
En betydelig større forstudie i høydeformat, med noe av det samme flyktige skissepreget, representerer neste fase av komposisjonens utvikling. Den røper at Krohg allerede på et tidlig stadium av motivets utvikling fant frem til et billedutsnitt som i hovedtrekkene er i overensstemmelse med det store maleriet. De oppstrakte armene og hånden som rekkes ut med brødet, er imidlertid utelatt.
Krohg arbeidet videre med komposisjonen, særlig med figurgruppens størrelse og plassering. Men også gatepartiet var under stadig forvandling. Et par studier, dene ene nesten kvadratisk den andre i breddeformat, kjennetegnes ved at utsnittet er utvidet til høyre slik at store deler av hovedbrannstasjonen og basarhallene er innbefattet. I breddebildet innførte Krohg for første gang politimannen som patruljerer ute i gaten med hendene på ryggen, og en liten gutt som iler i retning av matkøen. Mens politikonstabelen er tatt med i alle senere utgaver av motivet, dukker gutten først opp igjen i en senere variant.
Det største, og etter alt å dømme senest utførte forarbeidet, står Nasjonalgalleriets bilde nærmest. Enkelte vesentlige forandringer ble imidlertid foretatt i den endelige utformingen. Figurgruppens proporsjoner er økt slik at føttene nesten tangerer nedre rammekant. Fra barna bakerst i køen går den en skrå linje opp til den utstrakte hånden med brødet, understreket ved figurenes bevegelser og patetisk ledende blikk. Bare den lille gutten med brødet i neven, som forsøker å vri seg ut av matkøen helt til venstre, ser mot tilskueren.
Politimannen har fått en mer fremtredende plass nærmere køen som et kontrapunkt til denne. Han spankulerer tilsynelatende tilfreds og uanfektet og kan sees som et symbol på den offisielle likegyldighet overfor fattigdommen. Som i den første komposisjonsstudien er brannstasjonen atter redusert til et smalt vertikalt felt.
Etter at Krohg julen 1888 var kommet tilbake til Kristiania fra Skagen, strevde han frem til april 1889 med å fullføre den store utgaven av bildet. For å kunne male det, leide han et høyt og luftig atelier i Nedre Slottsgate 3, som han kom til å beholde i mange år fremover. Det store maleriet ble stilt ut i Abels Kunsthandel i begynnelsen av mai 1889 og noen uker senere innkjøpt til Nasjonalgalleriet.
Bildet fikk gjennomgående anerkjennende omtale i pressen. I en lang anonym anmeldelse i Aftenposten blir det imidlertid hevdet at maleren hadde begått en feil ved å ta med så store partier av omgivelsene, av gaten «med de ensformige husrekker» og at oppmerksomheten av denne grunn ble ledet bort fra bildets egentlige innhold.
Hos Abel presenterte Krohg i februar 1890 en ny stor utgave av «Kampen for tilværelsen». Denne varianten, som er utført i breddeformat, kan tyde på at han hadde tatt hensyn til kritikken. Omgivelsene er redusert, og figurgruppen, som opptar omtrent halve billedflaten, dominerer komposisjonen i langt høyere grad enn i de tidligere versjonene. Den lille gutten som kommer løpende ute i gaten, er hentet fra den tidligere nevnte studien i breddeformat. I billedgalleriets utgave er han imidlertid plassert så nær politimannen at det oppstår en ubehagelig formal konflikt mellom dem.
En detalj av motivet var utstilt samtidig. Det er et utsnitt i høydeformat av matkøens venstre del med konene som strekker seg etter brødet og gutten som vrir seg ut.
I København malte Krohg sommeren 1888 «Sosialister» med motiv fra et demonstrasjonstog. Den største av disse studiene fremstiller to menn sett i halvfigur som marsjerer arm i arm i demonstrasjonstoget med røde sløyfer på frakkeslaget. På hattene er det festet papirlapper med trykt tekst: «Leve Socialdemokratiet». I gaten bak dem skimtes flere av togets deltagere med gule og røde faner, husfasader og, nesten skjult i den disige atmosfæren, en tårnbygning med vaiende flagg.
Krohg malte også et brystbilde av den yngste av de to demonstrantene som er mer asketisk i fargeholdningen, og en studie der de sees i nesten hel figur fulgt av en tredje deltager.
Det har vært antatt at kunstneren fikk ideen til motivet under 1. mai-toget i København og at han kan ha malt skisser, eller mer sannsynlig ha benyttet fotografier, fra toget. I så fall har han gått frem omtrent på samme måte som han gjorde når det gjaldt «Kampen for tilværelsen». Det er ikke umulig at studiene har vært tenkt som forarbeider til en større komposisjon.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Thue, Oscar (1928-1994) (1997). Christian Krohg. [Oslo]: Aschehoug. ISBN 8203221033.