«Hjelperen»

«Hjelperen»
Generell info
Andre navn		«Støren»
Skipstype		Stykkpram
Bygget		ved
Rederi		Den dansk-norske marine
Sjøsatt		København, 1713
Tekniske data
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

«Hjelperen» var det største krigsskipet under slaget i Dynekilen som dessuten var et usedvanlig stort eksempel av en stykkpram som var betegnet som skyttskip eller skøtskib som ment et større fartøy. Navnet på skipet er den norske versjonen av det opprinnelige navnet i dansk, «Hjælperen».

Skyttskipet

«Hjelperen» ble sjøsatt i København, 1713 som prammen «Støren», en vanlig stykkpram som hadde en bestykning på 18 18-punds kanoner og en besetning på angivelige 50 mann. Det var dessuten et flatbunnede fartøy som etter datidens språkbruk var et platskib uten kjøl og mangler bunnvekt. Andre samtidige stykkprammer hadde kjøl og var ikke helt flatbunnet. Da «Støren» var ombygget av byggmesteren Ole Judichær som hadde sjøsatt denne før, i 1715 blir et ekstra dekk og større lengde tilføyet så det var av utseende lik et linjeskip med to lag. En gammel tegning av dette skyttskipet eksisterer selv om det ikke finnes andre tegninger eller avbildelser.

Tegningen vist et flatt skip med trolig en halvdekk med lav reling som svakt hevet seg mot akterspeilet som hadde to kanonporter øverst, et eneste speil av vindurekke og trolig to kanonporter mot vannlinjen. Kanonportene av laveste lag med et lukket kanondekk lå altfor nær vannet og kunne ikke åpnes under ferd eller grov sjø. 13 kanonporter på hver side og 11 kanonporter på øverst lag ment 24 kanonporter på en side. En stykkpram vanligvis bare har et eneste kanondekk så betegnelsen Skyttskip synes forstående, som stykkprammen minner om en fregatt, så minner skyttskipet om et linjeskip.

Av ganske innlysende årsaker var «Hjelperen» langtfra et farebar fartøy over åpen hav og dens rigging er lik en fregatt, men dersom faren for kantringen var stor kunne ikke seilføringen være omfattende, mens en fregatt hadde tre seil på stormasten hadde stykkprammen ett eller to seil på stormasten. Tegningen som vist riggingen, forklare oss at det var tre master med kun to råseil på de to forreste og en mast med et mindre seil med en lang stang som kunne ha et latinerseil.

Når man slå ut på åpen hav under seilas måtte alle kanoner på øvre dekk tars av og senkes ned på bunnen som ballast for å gjør skipet stabil under skiftende vindkast og kanonportene på nederste dekk måtte lukkes og gjøres tett. 22 kanoner var lagt ned i lasterommet i bunnen av «Hjelperen» under ferden fra København til Dynekilen og resten var fortøyet langs skipssidene for å gir god balanse i nederste dekk. Med andre ord var skyttskipet vergeløs på åpen sjø vekk fra kyst og grunne farvann.

Tordenskjolds ferd med sin innenskjærs eskadre langs den svenske vestkysten var noe helt nytt og litt av en bragd, han dro fra København om morgen kl. 3 den 3. juli til Koster kl. 19 om kveld den 7. juli på en 350 kilometer lang strekning med til dels uhåndterlige fartøyer som krevde stor oppmerksomhet under ustadig væromslag med storm, sidevind, vindstillhet og motvind. Ferden var i virkeligheten på grensen til det umulig, men med en så voldsom pådriver som Tordenskjold som hadde valgt sine sjøoffiserer på eskadren etter deres meritter ved å være djerv, dyktig og hardarbeidende var denne mulig.

Slaget i Dynekilen var «Hjelperen»s store øyeblikket og forblir i Nordsjøeskadren for å deltar i angrepet på Göteborg og angrepet på Strömstad i 1717 under Tordenskjolds ledelse, men under begge slager var det oppdaget at et skyttskip var meget tungt å buksere og vanskelig å manøvrere under ild. Begge ganger lykkes det ikke å bringer «Hjelperen» i deres tiltenkte gunstige plassering mot svenske batterier. Men med læredom av det kunne Tordenskjold tar i bruk «Hjelperen» og et annet skyttskip, «Fredrikshald» med suksess under slaget om Marstrand i 1719.

Utgått i 1735.

Stykkpram og skyttskip

En misforståelse var at skyttskipet «Hjelperen» som egentlig het «Hjælperen» var skyttprammen «Hjelperen» som det fantes konstruksjonstegning over fra 1715 og som var sjøsatt i 1718 for så å være under Tordenskjolds kommando i 1719 for blokaden av Göteborg. Denne tegningen vist et skip med 13 kanonporter fra et lukket kanondekk på den ene side og under arbeid både i Norge og Danmark med maleri og portretter lengre etterpå var det derfor vist flatte skip med kun et kanondekk, selv tegningen av stevnen var tatt fra den mindre stykkprammen.

Ulemper ved et så stort og delvis uhåndterlig skip som tross alt hadde bevist sin verdi ved Rügen og langs den svenske vestkysten fulgt til at de større stykkprammer som betegnes skyttskip rask kom ut av moten etter den Store nordiske krigs slutt. De lavere og mer stabile stykkprammer basert på den nye «Hjelperen» fra 1718 med flat reling og høyere kanondekk over vannlinjen overtok med kun et kanondekk.

For å gjør det enkelt var det derfor vanlig ved å betegne de forskjellige prammer eller skip med flatt bunn som stykkpram i ettertiden selv om det finnes ulike definisjoner som defensjonspram, defensjonsfregatt, artilleripram, kavaleripram og sist skyttskip, som stykkpram når de hadde rigging med seil.

Som tidlige forklart ment et skyttskip en stykkpram med to kanondekker og derfor var ikke sett senere i den dansk-norske orlogsflåten. Selv om amerikanerne i USA flørte med ideen om svære todekkers «blockship» i 1806 på 25 m lengde da de var interessant i flytende batterier for deres havnebyer mot britisk aggresjon.

Hjelperen

• Deplasement:
• Lengde: Trolig førti meter.
• Bredde:
• Dybde: 8 fot ved akter eller 2,5 meter
• Bestykning: 46 kanoner hvorav 16 24-punds og 8 18-punds i kanondekket og 22 6-punds kanoner ( kan være 1,5 m langt av jern ) på øvre dekk
• Besetning: 230 mann

Kilder

• Guthorm Kavli I Tordenskiolds kjølvann 1990 ISBN 82-516-1352-3
• Jørgen H. Barfod, Den Danske Flådes Historie 1660-1720 Niels Juels flåde 1997 ISBN 87-00-30226-0