«Gneisenau» (1934)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Gneisenau» (1934)
Gneisenau1942.png
Karriere
Type Slagkrysser
Klasse Gneisenau
Verft Deutsche Werke, Kiel
Kjølstrekking 14. februar 1934
Sjøsatt 8. desember 1936
Operativ 21. mai 1938
Skjebne Tatt ut av tjeneste i 1942 etter skader fra luftangrep, ble senket som blokkskip i Gdynia mars 1945 og senere hugget opp
Søsterskip «Scharnhorst»
Tekniske data
Deplasement 31 500 tonn standard
38 434 tonn fullastet
Lengde 234,9 m
Bredde 30 m
Dypgang 9,69 m ved 37 303 tonn
Framdrift 3 dampturbiner ga 160 050 hk fordelt på 3 propeller og maks hastighet 30,7 knop
Rekkevidde 8 400 nautiske mil ved 19 knop
Pansring maks 350 mm
Bestykning 3 trippeltårn, 28,3cm L/54,5 C 34
12 x 15cm L/55 C/28
14 x 10,5cm L/65 C 31 luftvern
16 x 3,7cm L/83 C 30 luftvern
22 x 2cm L/65 C 30 luftvern
6 x 53,3cm torpedorør
Mannskap 1669–1902 mann, derav 56 offiserer
Fly 3-4 Arado Ar 196A-3, katapult

«Gneisenau» var en tysk slagkrysser oppkalt etter den prøyssiske feltmarskalken August Wilhelm von Gneisenau. Kjølen ble strukket i februar 1934 og «Gneisenau» ble satt i tjeneste i mai 1938.

Slagskipene i Scharnhorstklassen var de første skipene i den tyske marinen som kunne bygges i henhold til den tysk-britiske flåteoverenskomsten. Våpenutrustningen valgte man å begrense av politiske grunner. Begge panserskipene fikk 28 cm kanoner.

Sammen med «Scharnhorst» deltok «Gneisenau» i Operasjon Weserübung, invasjonen av Norge i april 1940. De returnerte til Tyskland 11-12. april hvor "Gneisnau" ble reparert pga skader den fikk i en trefning med slagkrysseren "Renown" den 9. april. I juni 1940 var de igjen i nordnorske farvann hvor de den 8. juni senket det britiske hangarskipet HMS «Glorious» som hadde evakuert allierte flystyrker fra Bardufoss flystasjon da den allierte ekspedisjonsstyrken trakk seg ut fra Narvik/Harstad-området. Den norske kongen, kronprinsen og regjeringen passerte dette slaget litt lengre ut til havs, uoppdaget ombord i krysseren "*Devonshire".

«Gneisenau» opererte i andre verdenskrig mye ved norskekysten. I februar 1942 ble skipet angrepet av britiske fly ved havn i Kiel, skadene ble så omfattende at skipet ble tatt ut av operativ tjeneste. Våpen og utstyr ble fjernet og skroget ble omgjort til blokkskip. Hovedskytset på «Gneisenau» – ni 28 cm kanoner, fordelt på tre trippeltårn – ble fordelt til forskjellige befestningsanlegg. Det fremste tårnet (Anton) ble stykket opp og de tre kanonene ble plassert blant annet på Hoek van Holland. Det midterste tårnet (Bruno) havnet på Fjell festning utenfor Bergen, mens det bakerste (Caecar) ble montert på Austrått fort i Ørland. Etter krigen tok Kystartilleriet over anlegget på Austrått som var operativt fram til 1977. Anlegget er idag museum som er åpent om sommeren.

«Gneisenau» ble sprengt den 27. mars 1945 ved Gotenhafen i Øst-Preussen (Gdynia i Polen). Den røde armé nærmet seg byen og skipet ble brukt til å stenge havnen. I perioden 1947 til 1951 ble «Gneisenau» hugget opp til skrapmetall.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gerhard Koop/Klaus-Peter Schmolke: Die Schlachtschiffe der Scharnhorst-Klasse. Bernard & Graefe Verlag, Bonn 1991, ISBN 3-7637-5892-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Gneisenau – bilder, video eller lyd
Gneisenau i 1939