«Drottning Ulrika Eleonora» (1719)
| «Drottning Ulrika Eleonora» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Land | Sverige | ||
| Skipstype | Tredekker som linjeskip | ||
| Bygget | ved Karlskronavarvet, Karlskrona | ||
| Sjøsatt | 15. mai 1719 | ||
| Skjebne | Utgått i 1765 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 2 170 tonn | ||
| Lengde | 49,88 m (168 ft) | ||
| Bredde | 12,17 m (41 ft) | ||
| Bestykning | 84 kanoner, hvorav: Nedre dekk: 26 24-punds kanoner Mellomdekk: 24 18-punds kanoner Øvre dekk: 26 8-punds kanon Skansen og bakken: 8 4-punds kanoner | ||
«Drottning Ulrika Eleonora» er den siste tredekker som var bygd og sjøsatt i Sverige med tre kanondekk, sjøsatt i 1719. Skipet hadde tre kanondekk for tilsammen 84 kanoner. Byggingen startet allerede i 1709 for et linjeskip med seksti kanoner i Karlskronavarvet, Karlskrona under ledelse av skipskonstruktør Charles Sheldon. Karl XII befalte i 1713 at byggingen skulle stoppes til fordel for to store fregatter.[1] Byggingen startet på nytt etter kongens død.
Orlogsskipet «Prins Carl Fredrik», en todekker med 64 kanoner og en lengde på 166 svensk fot skulle være mal for det nye skipet, men det kom sterk kritikk fra admiral Klas Sparre om mangler på sitt flaggskip.[2] I de siste årene av den store nordiske krigen ble det sluttet en separatfred mellom Storbritannia og Sverige i bytte mot Bremen-Verden som ble formelt overført til Hannover. I 1714 døde dronning Anne, og kurfyrsten av Hannover overtok den britiske tronen. Den nye kongen Georg I sluttet seg til alliansen mot Karl XII i 1717 og trukket sine britiske undersåtter inn i storpolitikken omkring Østersjøen. Georg I skiftet side etter å ha fått Bremen-Verden, og en sjøekspedisjon som besto av over tjue linjeskip, ble sendt til Østersjøen der disse skulle beskytte de svenske kystene mot russiske aggresjon fram til 1721. Svenskene, blant disse admiral Sparre, var ikke lite imponerte over de britiske krigsskipene man kunne studere på meget nær hold, og deretter sammenligne med deres egne fartøyer. Med denne bakgrunnen var det besluttet at det nye linjeskipet skulle baseres på et britisk linjeskip.[3]
HMS «Doretshire», kontreadmiral Hobsons flaggskip, var brukt som forbilde av Sheldon for det nye skipet som ble døpt «Drottning Ulrika Eleonara» etter sjøsettingen den 15. mai 1719.[3] Dette krigsskipet sjøsatt i desember 1694 var en stor todekker med et slett værdekk som et lokk ovenpå det øvre kanondekket, men ble ombygd i 1712 til en høy tredekker med åtti kanoner. Værdekket ble erstattet med et kanondekk for bruk av tyngre kanoner.[4] «Drottning Ulrika Elenoara» var en kort og høy tredekker på bare 168 svensk fot lengde, bekreftet på et bevart maleri.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gunnar Unger: Illustrerad Svensk Sjökrigshistoria – bind 2, omfattende tiden 1680-1814 1923 Albert Bonniers förlag, Stockholm
- Svenske Flottans Historia, Bind 2 1679-1814 1943 A. B. Allhems Förlag, Malmö
- Brian Lavery: The Ship of the Line: Volume I 1983 ISBN 0 85177 252 8
- Lars Ericsson Wolke og Martin Hårdstedt: Svenska sjöslag 2009 ISBN 978-91-7329-030-2
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Drottning Ulrika Eleonora (1719) Arkivert 11. mai 2008 hos Wayback Machine.