`Abdu'l-Bahá

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abdul-Baha

Bahá'í
Bahai star.svg

Sentrale personer

Bahá'u'lláh
Báb`Abdu'l-BaháShoghi Effendi

Hellige skrifter
Kitab-i-AqdasKitáb-i-Íqán
De skjulte ordDe syv daler
De fire dalerBahá’í-troens skrifter
Institusjoner

Det Universelle Rettferdighetens Hus
Åndelig Råd

Andre personer

Martha RootTáhirih
Badí‘Apostler
Sakens Hender

Se også

Bahá'ís historieBabisme
SymbolerLover
KalenderBønn
Pilgrimsreise
Alle artikler om bahá'í

`Abdu'l-Bahá eller 'Abbás Effendi (født 23. mai 1844 i Teheran, død 28. november 1921) var eldste sønn av Bahá'ítroens grunnlegger Bahá'u'lláh, og etterfulgte faren som bahá'í leder og profet fra farens død i 1892 til sin egen død i 1921.

«På forskjellig vis ble `Abdu'l-Bahá den som mønstergyldig omsatte i praksis Bahá'u'lláhs lære og forordninger. Han forestod oppføringen av bygningene på Karmel som skulle romme mausoleet for Bábs levninger og være et møtested for troende, og han førte verdensomspennende korrespondanser vedrørende troen.»[1]

Ifølge Bahá'í-legender ble han født natten til 23. mai 1844, samme dag og time som religionstifteren Báb forkynte sitt budskap om en «ny tidsepoke for menneskeheten».[1] Som åtteåring fikk han møte sin far, Bahá'u'lláh, i fengsel, og forsto at hans far var den utlovede, Guds budbærer for vår tid. Det innledet 'Abdu'l-Bahás førtiårige profetiske karriere preget av prøvelser, forfølgelser, landsforvisning og fangenskap. Han var sin fars mest trofaste ledsager og beskytter[1].

Under påfølgende landsforvisninger og i tiden i Adrianopel ble han kjent som «Mesteren». I fangebyen `Akká kom en mengde søkere og troende for å treffe Bahá'u'lláh. Abdu'l-Bahá tok imot de besøkende. De som han bedømte som ekte sannhetssøkere fikk tillatelse til å treffe hans far. Ved Bahá'u'lláhs bortgang, år 1892, var det `Abdu'l-Bahá som i sin fars testamente ble utpekt til «paktens midtpunkt», «troens sanne eksempel» og «lærens eneste fortolker».

Ved ungtyrkernes revolusjon var `Abdu'l-Bahá fengslet, men ble frigitt i september 1908, og flyttet fra `Akká till Haifa. Ved bahá'í-nyåret den 21. mars 1909 gravla han Bábs jordiske rester på det stedet Bahá'u'lláh hadde anvist på Karmelfjellet for et fremtidig gravmæle og helligdom. År 1910 reiste han til Alexandria, Egypt og begynte en serie reiser i Afrika, Europa og Amerika. På sine reiser talte han til ulike foreninger, i kirker, synagoger og i andre forsamlinger. Hans budskap inneholdt alltid prinsippet om «Guds enhet, profetenes enhet, religionens enhet og menneskehetens enhet».

Hans forfatterskap er omfattende; det meste er basert på hans brev og taler.

I sitt testamente utpekte han sin eldste dattersønn Shoghi Effendi til «Troens Beskytter» og ny leder for bahá'í-samfunnet.

Tekster på norsk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kilde for sitat og vurderinger er Arne Rustes innledning til Bahá’í-troens skrifter, 2007