Trekrypere: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Tbjornstad (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
130 899 redigeringer
Tbjornstad (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
130 899 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
Linje 23: Linje 23:
'''Trekryperfamilien''' eller '''trekrypere''' (Certhiidae) er en [[Familie (biologi)|familie]] av små [[trelevende]] [[spurvefugler]] (Passeriformes) som i hovedsak finnes i tilknytning til [[skog]]sområder, parker og hager. Fuglene er kjent for sine klatreferdigheter, som også er opphavet til navnet på gruppen. De finnes elleve arter fordelt i to slekter. Kun to arter [[hekking|hekker]] i [[Europa]], hvorav [[trekryper]] (''C. familiaris'') i store deler av [[Fennoskandia]].
'''Trekryperfamilien''' eller '''trekrypere''' (Certhiidae) er en [[Familie (biologi)|familie]] av små [[trelevende]] [[spurvefugler]] (Passeriformes) som i hovedsak finnes i tilknytning til [[skog]]sområder, parker og hager. Fuglene er kjent for sine klatreferdigheter, som også er opphavet til navnet på gruppen. De finnes elleve arter fordelt i to slekter. Kun to arter [[hekking|hekker]] i [[Europa]], hvorav [[trekryper]] (''C. familiaris'') i store deler av [[Fennoskandia]].


== Beskrivelse ==
== Taksonomi ==
Slektstreet følger Oliveros ''et al.'' (2019).<ref name="Oliveros et al. (2019)"/>

{{Clade|style=font-size:90%;line-height:90%
|label1=[[Certhioidea]]&nbsp;&nbsp;
|1={{Clade
|1=[[murkryperfamilien|Tichodromidae]], murkryperfamilien
|2={{Clade
|1=[[spettmeisfamilien|Sittidae]], spettmeisfamilien
|2={{Clade
|1=[[trekrypere|Certhiidae]], trekryperfamilien
|2={{Clade
|1=[[myggsmetter|Polioptilidae]], myggsmettfamilien
|2=[[gjerdesmettfamilien|Troglodytidae]], gjerdesmettfamilien
}}
}}
}}
}}
}}
⚫
== Biologi==
[[Fil:Spotted Creeper.jpg|miniatyr|venstre|[[Greinkryper]]{{byline||''Salpornis spilonotus''}}]]
[[Fil:Spotted Creeper.jpg|miniatyr|venstre|[[Greinkryper]]{{byline||''Salpornis spilonotus''}}]]
Stjerten skiller de to slektene fra hverandre, i det stjerten hos egentlige trekrypere (''[[Certhia]]'') er stiv, mens denne stivheten mangler hos greinkrypere (''[[Salpornis]]''). Trekrypere bruker stjerten aktivt under klatring, mens greinkrypere ikke bruker stjerten som støtte.<ref name="Harrap & Bonan (2016)"/>
Stjerten skiller de to slektene fra hverandre, i det stjerten hos egentlige trekrypere (''[[Certhia]]'') er stiv, mens denne stivheten mangler hos greinkrypere (''[[Salpornis]]''). Trekrypere bruker stjerten aktivt under klatring, mens greinkrypere ikke bruker stjerten som støtte.<ref name="Harrap & Bonan (2016)"/>
Linje 29: Linje 48:
Artene har i hovedsak mørk brunspettet overside og lys underside, med mindre innslag av andre fager. De har lange, smale nedoverbuede nebb og kraftige klør på de lange tærne, men relativt korte lemmer. Vingene er korte og avrundet. Artene blir omkring {{nowrap|11–15 cm}}.<ref name="Harrap & Bonan (2016)"/>
Artene har i hovedsak mørk brunspettet overside og lys underside, med mindre innslag av andre fager. De har lange, smale nedoverbuede nebb og kraftige klør på de lange tærne, men relativt korte lemmer. Vingene er korte og avrundet. Artene blir omkring {{nowrap|11–15 cm}}.<ref name="Harrap & Bonan (2016)"/>


⚫
== Atferd ==
Trekryperne klatrer oppover trestammene i spiralmønster, på leting etter mat. De spiser [[insekter]] som de plukker ut fra morken [[bark]], for eksempel [[barkbiller]]. Noen arter eter også [[frø]], spesielt på høye breddegrader gjennom vinterhalvåret.
Trekryperne klatrer oppover trestammene i spiralmønster, på leting etter mat. De spiser [[insekter]] som de plukker ut fra morken [[bark]], for eksempel [[barkbiller]]. Noen arter eter også [[frø]], spesielt på høye breddegrader gjennom vinterhalvåret.


=== Hekking ===
For de tre nordlige artene har man utfyllende informasjon om hekking, men for flere av artene i varmere strøk er informasjonen mangelfull. Artene i ''Certhia'' er territoriale i hekketiden. Hannen forsvarer det umiddelbare området rundt reiret med sang. Det er imidlertid forskjell på hvor aktivt territoriet forsvares. Den eurasiske trekryperen er for eksempel mer territorial enn kortklotrekryperen.
For de tre nordlige artene har man utfyllende informasjon om hekking, men for flere av artene i varmere strøk er informasjonen mangelfull. Artene i ''Certhia'' er territoriale i hekketiden. Hannen forsvarer det umiddelbare området rundt reiret med sang. Det er imidlertid forskjell på hvor aktivt territoriet forsvares. Den eurasiske trekryperen er for eksempel mer territorial enn kortklotrekryperen.


Linje 68: Linje 85:


<ref name="Harrap & Bonan (2016)">Harrap, S. & Bonan, A. (2016). [http://www.hbw.com/node/52343 Treecreepers (Certhiidae)]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>
<ref name="Harrap & Bonan (2016)">Harrap, S. & Bonan, A. (2016). [http://www.hbw.com/node/52343 Treecreepers (Certhiidae)]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>

<ref name="Oliveros et al. (2019)">{{ cite journal | last1=Oliveros | first1=C.H. | display-authors=etal | year=2019 | title=Earth history and the passerine superradiation | journal=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America | volume='''116''' | issue=16 | pages=7916–7925 | doi=10.1073/pnas.1813206116 | doi-access=free }}</ref>


<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>

Sideversjonen fra 15. nov. 2020 kl. 13:29

Trekryperfamilien
Nomenklatur
Certhiidae
Leach, 1820
Populærnavn
trekrypere,
trekryperfamilien
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
OverfamilieCerthioidea
Økologi
Antall arter: 11
Habitat: trelevende
Utbredelse: Eurasia, Afrika, Nord-Amerika
Inndelt i
  • se inndeling

Trekryperfamilien eller trekrypere (Certhiidae) er en familie av små trelevende spurvefugler (Passeriformes) som i hovedsak finnes i tilknytning til skogsområder, parker og hager. Fuglene er kjent for sine klatreferdigheter, som også er opphavet til navnet på gruppen. De finnes elleve arter fordelt i to slekter. Kun to arter hekker i Europa, hvorav trekryper (C. familiaris) i store deler av Fennoskandia.

Taksonomi

Slektstreet følger Oliveros et al. (2019).[1]

Certhioidea  

Tichodromidae, murkryperfamilien




Sittidae, spettmeisfamilien




Certhiidae, trekryperfamilien




Polioptilidae, myggsmettfamilien



Troglodytidae, gjerdesmettfamilien






Biologi

Greinkryper
(Salpornis spilonotus)

Stjerten skiller de to slektene fra hverandre, i det stjerten hos egentlige trekrypere (Certhia) er stiv, mens denne stivheten mangler hos greinkrypere (Salpornis). Trekrypere bruker stjerten aktivt under klatring, mens greinkrypere ikke bruker stjerten som støtte.[2]

Artene har i hovedsak mørk brunspettet overside og lys underside, med mindre innslag av andre fager. De har lange, smale nedoverbuede nebb og kraftige klør på de lange tærne, men relativt korte lemmer. Vingene er korte og avrundet. Artene blir omkring 11–15 cm.[2]

Trekryperne klatrer oppover trestammene i spiralmønster, på leting etter mat. De spiser insekter som de plukker ut fra morken bark, for eksempel barkbiller. Noen arter eter også frø, spesielt på høye breddegrader gjennom vinterhalvåret.

For de tre nordlige artene har man utfyllende informasjon om hekking, men for flere av artene i varmere strøk er informasjonen mangelfull. Artene i Certhia er territoriale i hekketiden. Hannen forsvarer det umiddelbare området rundt reiret med sang. Det er imidlertid forskjell på hvor aktivt territoriet forsvares. Den eurasiske trekryperen er for eksempel mer territorial enn kortklotrekryperen.

Redet anlegges gjerne mellom selve trestammen og barken på trærne, og åpningen er gjerne ikke større enn at fuglene akkurat kan krype ut og inn. Om slike lokaliteter ikke er tilgjengelige, kan redet også legges i et fraflyttet hakkespettrede eller lignende. Det kan ligge nær bakken eller opp mot 18 meter over den. Eggene er hvite. Så lang man vet er det bare hunnen som ruger på eggene, mens hannen mateter henne. Selve rugetiden varer i cirka 15 dager. Ungene mates av begge foreldrene og forlater redet etter cirka 14–21 dager, men de forblir avhengig av foreldrene i ytterligere 11–17 dager.[2]

Trekryper legger 4–8 egg som ruges av hunnen i 14–16 dager mens kortklotrekryper legger 6–7 egg som ruges av hunnen i 13–14 dager. Trekryperen får 1–2 kull i løpet av året, mens kortklotrekyper får 2 kull.

Artene i Salpornis skiller seg fra Certhia, gjennom at redet gjerne legges på mer åpne plasser, typisk i kløften mellom to greiner eller stammen og en grein. Eggene er dessuten ikke helt hvite, men snarere blegrå med et skjær i grønt. Eggene er dessuten ørlite større.[2]

Inndeling

Tidligere omfattet trekryperne bare slekta Certhia, men greinkryper (Salpornis spilonotus) er nå splittet i to arter, som er flyttet til familien Certhiidae. Inndelingen under følger Clements checklist of birds of the world, versjon 6.9.[3] Norske navn på artene følger Syvertsen et al. (2008).[4]

Treliste

Referanser

  1. ^ Oliveros, C.H.; m.fl. (2019). «Earth history and the passerine superradiation». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 116 (16): 7916–7925. doi:10.1073/pnas.1813206116. 
  2. ^ a b c d Harrap, S. & Bonan, A. (2016). Treecreepers (Certhiidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  3. ^ J.F. Clements, T.S. Schulenberg, M.J. Iliff, D. Roberson, T.A. Fredericks, B.L. Sullivan og C.L. Wood. 2014. The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.9. Lastet ned fra http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trekrypere&oldid=20914927»