Cannabis (rusmiddel): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
LucasK1998 (diskusjon | bidrag)
LucasK1998 (diskusjon | bidrag)
Linje 155: Linje 155:
En undersøkelse i Danmark viste at barn av gravide som i svangerskap røykte cannabis hadde lavere fødselsvekt enn i en kontrollgruppe. Forskjellen var ikke mulig å isolere fra lav sosioøkonomisk status og bruk av andre rusmidler, og bruk av cannabis ble påvist å være en indikator for disse forholdene.<ref>{{Kilde www|url = https://web.archive.org/web/20070927160846/http://www.ugeskriftet.dk/lf/UFL/ufl99_00/1999_2000/ufl9936/v_p/28848.htm|tittel = Cannabis og graviditet|besøksdato = 7. september 2015|forfattere = Balle J., Olofsson M.J., Hilden J.|dato = 22. april 1999|forlag = Hvidovre Hospital, familieambulatoriet}}</ref>
En undersøkelse i Danmark viste at barn av gravide som i svangerskap røykte cannabis hadde lavere fødselsvekt enn i en kontrollgruppe. Forskjellen var ikke mulig å isolere fra lav sosioøkonomisk status og bruk av andre rusmidler, og bruk av cannabis ble påvist å være en indikator for disse forholdene.<ref>{{Kilde www|url = https://web.archive.org/web/20070927160846/http://www.ugeskriftet.dk/lf/UFL/ufl99_00/1999_2000/ufl9936/v_p/28848.htm|tittel = Cannabis og graviditet|besøksdato = 7. september 2015|forfattere = Balle J., Olofsson M.J., Hilden J.|dato = 22. april 1999|forlag = Hvidovre Hospital, familieambulatoriet}}</ref>


Forskning gjort på [[Jamaica]] fant ingen negativ sammenheng mellom cannabisbruk og småbarns utvikling.<ref name="Pediatrics0294">Fra ''Prenatal Marijuana Exposure and Neonatal Outcomes in Jamaica: An Ethnographic Study'' [http://pediatrics.aappublications.org/cgi/content/abstract/93/2/254]</ref>
[[Etnografi|Etnografiske]] feltstudier som målte småbarns utvikling med hjelp av en [[Behaviorisme|behavioristisk]] skala gjort på [[Jamaica]], fant ingen negativ sammenheng mellom mødrenes cannabisbruk under graviditet og barnas senere utvikling.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://pediatrics.aappublications.org/content/93/2/254.abstract|tittel = Prenatal Marijuana Exposure and Neonatal Outcomes in Jamaica: An Ethnographic Study|forfatter = Dreher M.C., Nugent K., Hudgins R.|dato = 30. juni 1993|publikasjon = Pediatrics}}</ref>


== Lovlighet og politisk utvikling ==
== Lovlighet og politisk utvikling ==
Linje 212: Linje 212:


==== Midtøsten og Asia ====
==== Midtøsten og Asia ====
Mange [[Asia|asiatiske]] land og land i [[Midtøsten]] har en svært streng narkotikapolitikk, med blant annet bruk av dødsstraff og internering av avhengige. Siden 2012 har [[Human Rights Watch]], [[Europakommisjonen]] og [[De forente nasjoner|FN]] kritisert den inhumane behandlingen narkotikabrukere utsettes for i Asia.<ref>{{Kilde www|url = http://idpc.net/policy-advocacy/regional-work/middle-east-north-africa|tittel = Middle East / North Africa|besøksdato = 7. september 2015|forlag = International Drug Policy Consortium}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://www.hrw.org/report/2012/07/24/torture-name-treatment/human-rights-abuses-vietnam-china-cambodia-and-lao-pdr|tittel = Torture in the Name of Treatment: Human Rights Abuses in Vietnam, China, Cambodia, and Lao PDR|besøksdato = 7. september. 2015|dato = 24. juli 2012|forlag = Human Rights Watch}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://www.hrw.org/news/2012/07/24/drug-detention-centers-offer-torture-not-treatment|tittel = Drug Detention Centers Offer Torture, Not Treatment: UN, Donors Should Push for Immediate Closure and Community-Based Services|besøksdato = 7. september 2015|dato = 24. juli 2014|forlag = Human Rights Watch}}</ref> [[Amnesty International|Amnesty]] har kritisert Norge for sin pengestøtte til narkotikabekjempelse i disse landene.<ref>{{Kilde www|url = http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/henretter-narkoforbrytere|tittel = Henretter narkoforbrytere|besøksdato = 7. september 2015|dato = 24. januar 2012|forlag = Amnesty}}</ref>
Selv om flere av landene i [[Asia]] og [[Midtøsten]] har tradisjoner knyttet til cannabis, har mange en svært streng narkotikapolitikk, med blant annet bruk av dødsstraff og internering av avhengige. Siden 2012 har [[Human Rights Watch]], [[Europakommisjonen]] og [[De forente nasjoner|FN]] kritisert den inhumane behandlingen narkotikabrukere utsettes for i Asia.<ref>{{Kilde www|url = http://idpc.net/policy-advocacy/regional-work/middle-east-north-africa|tittel = Middle East / North Africa|besøksdato = 7. september 2015|forlag = International Drug Policy Consortium}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://www.hrw.org/report/2012/07/24/torture-name-treatment/human-rights-abuses-vietnam-china-cambodia-and-lao-pdr|tittel = Torture in the Name of Treatment: Human Rights Abuses in Vietnam, China, Cambodia, and Lao PDR|besøksdato = 7. september. 2015|dato = 24. juli 2012|forlag = Human Rights Watch}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://www.hrw.org/news/2012/07/24/drug-detention-centers-offer-torture-not-treatment|tittel = Drug Detention Centers Offer Torture, Not Treatment: UN, Donors Should Push for Immediate Closure and Community-Based Services|besøksdato = 7. september 2015|dato = 24. juli 2014|forlag = Human Rights Watch}}</ref> [[Amnesty International|Amnesty]] har kritisert Norge for sin pengestøtte til narkotikabekjempelse i disse landene.<ref>{{Kilde www|url = http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/henretter-narkoforbrytere|tittel = Henretter narkoforbrytere|besøksdato = 7. september 2015|dato = 24. januar 2012|forlag = Amnesty}}</ref>


==== Internasjonalt ====
==== Internasjonalt ====

Sideversjonen fra 8. sep. 2015 kl. 13:40

Tørket plantemateriale av Cannabis sativa-planten (marihuana).

Cannabis brukes som betegnelse på rusmidler fremstilt av hamp-planten (Cannabis sativa). Ulike deler av planten kan spises, røykes eller inntas på annen måte. Planten inneholder et antall psykoaktive substanser, hvor den mest avgjørende er tetrahydrocannabinol (THC).

Cannabis er et av verdens mest brukte rusmidler, og kun alkohol, nikotin og koffein blir hyppigere brukt. I 2004 estimerte FN at cannabis brukes av rundt 4,0 % av verdens befolkning årlig (162 millioner mennesker), og rundt 0,6 % av verdens befolkning daglig (22,5 millioner mennesker).[1] Som konsekvens av FNs narkotikakonvensjon av 1961, som raskt førte til kriminalisering av cannabis i et stort antall land (deriblant i Norge i 1965), er cannabis illegalt å bruke, fremstille, oppbevare og omsette i de fleste land i verden.[2]

Siden 2012 har cannabis blitt lovlig i flere delstater i USA, deriblant Alaska, Colorado, Oregon og Washington, samt det søramerikanske landet Uruguay.[3][4] Det foregår en internasjonal debatt om endring i narkotikapolitikken, der blant annet tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan har tatt til orde for en avkriminalisering av cannabis.[5]

I Europa er det store forskjeller mellom de ulike landene; i enkelte land selges cannabis over disk, i andre benyttes det fengselsstraff ved gjentatt befatning med mindre mengder. De fleste håndterer mindre overtredelser med bøter. Norge er sammen med Sverige blant de mer restriktive landene, men Norge har en noe mer pragmatisk politikk.

Botanikk

Innendørsdyrket cannabisplante med blomsterskudd klare til høsting

Plantefamilien Cannabis inneholder kun én art, men flere varianter.

Berusende preparater kommer fra plantesortene indica, sativa eller av ulike hybrider av de to sortene. De vanligste formene er marihuana, som er toppskudd eller blomster, og hasjisj, som er et sekret.

Cannabis sativa kan ha høye konsentrasjoner av virkestoffet THC. Cannabis indica har gjerne lavere konsentrasjon av THC enn Cannabis sativa, men også et høyere innhold av cannabidiol, som er en isomer av THC. Cannabidiol er et ikke-psykoaktivt stoff, som demper de uønskede effektene av cannabis.[6] Cannabis ruderalis eller Cannabis sativa var. spontanea har et lavere innhold av psykoaktive stoffer enn de andre plantene i gruppen. Den tåler et kjøligere klima og krysses gjerne med andre varianter av C. sativa. for å skape hybrider med disse egenskapene.

Historikk

De tidligste historiske referanser til cannabis som rusmiddel finnes i Kina. Keiser Shên-Nung omtaler plantens psykiske virkninger i sin berømte farmakopé fra 2000 f.Kr. I antikkens Hellas fremgår det i Homers Iliaden at Helena ga Telemakhos cannabis i gave, mens historikeren Herodot forteller inngående om de nomadiske skyternes bruk av cannabis i gravferdsseremonier.

Rituell bruk av cannabis er fra gammel tid kjent i hinduisk og zoroastrisk religion og blant asiatiske sjamaner. Innenfor den Islamske kulturen tok visse sufisekter i bruk cannabis som rusmiddel omkring år 1000, og i løpet av kort tid var hasjisj utbredt i hele det muslimske området. Araberne brukte først og fremst cannabis i form av hasjisj. I Afrika sør for Sahara var det i løpet av perioden fram til den europeiske koloniseringen på 1800-tallet de tørkede bladene som ble tatt i bruk.

Cannabis ble innført til den vestlige hemisfære1500-tallet. Portugiserne tok med seg cannabis-planten til sin koloni i Brasil, mens spanjolene dyrket planten i Chile. Fra det nordøstlige Brasil har bruken av cannabis bredt seg nordover til Venezuela, Panama og Mexico, der navnet marihuana har oppstått.

Indiske kontraktsarbeidere innførte bruken av hamp som rusmiddel i britiske kolonier på de karibiske øyer i løpet av 1800-tallet. Både i Karibia og i India sørget britene for å regulere og avgiftsbelegge omsetningen av cannabis. Fra Trinidad og Jamaica har cannabis blitt importert til de sørlige delene av USA, og rundt år 1900 var cannabis et vanlig rusmiddel i de miljøene i New Orleans der jazzmusikken var i ferd med å oppstå.[7] Meksikanske landarbeidere har også bragt med seg både cannabis og navnet marihuana til de amerikanske sørstatene. Formidlingen videre var nært knyttet til utbredelsen av jazzmusikken. Jazzmiljøene formidlet også cannabisbruken videre til Europa.[8]

I Frankrike ble bruken av hasjisj kjent etter Napoleons invasjon i Egypt. I Paris etablerte en gruppe kunstnere i 1845 Club des Hashischins (Hasjbrukerenes klubb). Blant medlemmene var forfatterne Alexandre Dumas som har levert en animert skildring av hasjrus i romanen Greven av Monte Cristo, og Charles Baudelaire som skildret ulike rusmidler i boka De kunstige paradiser. En tilsvarende hjemlig litterær skildring finnes i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr Giske som er fortellingen om en kone som sovner i hampeåkeren og de viderverdigheter hun kommer opp i etterpå, i en sinnstilstand som til forveksling minner om en psykedelisk rus.

Fra midten av det nittende århundre var enkelte land i det Osmanske Riket, som Hellas, et viktig produsentland for hasjisj, med betydelig eksport til blant annet Egypt. Bruken av hasjisj var stor, særlig i sjøfartsbyene, og ble knyttet til den populære Rembetika-musikken.[9] Også i England dukket bruken av cannabis opp i det nittende århundre, dessuten bragte innvandrere fra koloniene i det tjuende århundre med seg sine egne cannabistradisjoner.

Siden 1960-tallet har bruken av cannabis vært forbundet med nye kulturelle og politiske strømninger, og ulike cannabispreparater brukes i dag over hele verden.

Cannabis i Norge

Bruken av cannabis som rusmiddel i Norge begynte i hovedsak på midten av 1960-tallet og ble synliggjort av hippiebevegelsen. Bruken var knyttet opp mot opprør, motstand mot Vietnamkrigen og musikk.[10] Det oppstod etterhvert det som har blitt beskrevet som en «moralsk panikk»[11] som en reaksjon på denne bruken. Utover 1970- og 1980-tallet kom det stadig økende straffereaksjoner. Samtidig med at narkotikakrigen var på sitt høydepunkt under Reagan i USA innførte Norge 21 års straffereamme i 1984.[11][12] Siden den gang har bruken av cannabis blitt så betydelig i Norge at befatning med mindre mengder vanligvis blir løst med et forelegg i stedet for fengsel.[13] Det er en utbredt oppfatning at bruken har blitt normalisert, mens andre forskere heveder at den «fremdeles er knyttet til annerledeshet».[10]

Omtrent 40% av menn og 30% av kvinner i Norge har brukt rusmiddelet innen de blir 30. I Oslo har halvparten av innbyggerene prøvd cannabis, og 30% av menn i slutten av 20-års-alderen brukt det i løpet av det siste året.[10][14][15] Ifølge FNs kontor for narkotika og kriminalitet brukte 4,6 prosent av den norske befolkningen mellom 15 og 64 cannabis inneværende år i 2004.[16]

Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) sin rapport for 2015 viser at cannabisbruken blant unge voksne i aldersgruppen mellom 15 og 34 år øker i hele norden, og særlig i Norge. Årsprevalensen i denne aldersgruppen i Norge var i 2013 på 12%, noe som samsvarer med snittet i Europa. Bruken er fortsatt mye lavere enn i andre europeiske land som Frankrike eller Danmark, og lavere enn den var rundt årtusenskiftet.[17][18][19]

Hasj fra Marokko utgjorde i 2006 rundt 80% av det norske cannabismarkedet ifølge tall fra EMCDDA, men dette kan være i endring da innendørsdyrket marihuana øker i omfang.[20] Cannabis-saken i 2008 dokumenterte at organisert dyrking av marihuana foregår i Norge. Omsetning av cannabis i Norge via det såkalte dypnettet ble for første gang omtalt i media i 2015.[21]

Former for cannabis

Tørket og trimmet marihuana

Marihuana (som på engelsk skrives med «j» – marijuana) er tørkede toppskudd og blomster fra hunnplanten. Den har flere gatenavn, blant annet «pot», «weed», «grønt», «gress», «ganja», «sensi» og «busk». Kvaliteten blir best på ubefruktede hunnplanter. Marihuana fra disse plantene kalles sinsemilla, som betyr «uten frø». Marihuana som omsettes i Norge kommer fra mange deler av verden, blant annet Vest-Afrika, Sørøstasia og Latin-Amerika, men mye dyrkes innendørs i Europa, også i Norge. Nyere varianter av marihuana fra bl.a. Nederland og USA har et høyere innhold av THC (10–20%) enn de variantene som var vanlige før (rundt 1–6%).[22]

Hasjisj eller hasj er et sekret fra cannabisplanten. Planter i cannabis-familien utsondrer i høyfjellsstrøk (over ca. 1000 meter) et seigt sekret som kan samles på ulike måter. Dette sekretet kalles i Sør-Asia charas, i Midtøsten hasjisj og i Tyrkia esrar. Gatenavn i Norge er blant annet «brunt», «kif», «tjall», «bønner», «beis» og «blås». Kvaliteten er avhengig av hvor stor andel cannabinoider sekretene inneholder samt hvordan og hvor lenge hasjen har vært lagret.[23] Hasjisjen som omsettes i Europa har vanligvis en gjennomsnittlig konsentrasjon på mellom 10 og 15% THC. Styrken har i senere år økt fordi mer potente planter har blitt introdusert i produksjonslandet Marokko.[17]

Hasjisj produseres i mange land over hele verden, men den hasjen som omsettes i Europa i dag kommer først og fremst fra Marokko. På 1960- og 70-tallet kom mesteparten av hasjen fra Midtøsten (Libanon, Syria og Tyrkia) samt Sør- og Sentral-Asia (Afghanistan, Nepal, India og Pakistan). Før annen verdenskrig var Hellas et viktig eksportland for hasjisj, som særlig ble dyrket i fjellområdene på Peloponnes.

I Midtøsten framstilles hasjisj ved at plantene gnis over sikter av ulik finhet, noe som gir ulike kvaliteter. I Sentral- og Sør-Asia foregår produksjonen tradisjonelt ved samling av plantesekretet, ofte for hånd, dette gir mørkere og mere oljeaktige kvaliteter.

Hasjisj distribueres gjerne i store plater

Hasjisj omsettes ofte som sammenpressede plater, kuler eller kaker som senere blir brutt opp for videresalg og røykes i pipe eller joint.

Kif er det tradisjonelle cannabispreparatet i Marokko, og består av finhakkede blomstertopper som røykes i små langskaftede piper («sebsi»). Fram til 1954, ble kif i den franskokkuperte delen av Marokko solgt gjennom det franske statlige tobakkselskapet Régie des Tabacs, som også hadde enerett på dyrking.

Bhang er den indiske betegnelsen på cannabis av noe lavere kvalitet, og brukes i fettholdige matvarer som chai, iskrem og yoghurt.

Cannabisolje er en tyktflytende ekstrakt, med særskilt høy konsentrasjon av THC. Substansen er ikke vannløselig, men kan fortynnes med alkohol. Oljen kan inntas ved å pensle den på vanlige sigaretter eller blande den i mat. Det er også mulig å inhalere oljedampen. Cannabisolje er mindre vanlig å bruke enn andre cannabisprodukter, men benyttes ofte av den lovlige cannabisindustrien i matvarer.[22][24]

Nye metoder har gjort det mulig å produsere konsentrater («vannhasj», «ice-o-lator», «butanolje», «shatter», «wax» og «budder») med et mye høyere innhold av THC enn ved bruk av tradisjonelle metoder. Slike cannabispreparater inneholder opptil 60% - 80% THC.[25] I USA har det i senere år blitt vanlig å bruke de sterkeste preparatene i sin rene form ved en metode som kalles «dabbing» der konsentratet påføres oppvarmet metall og røyken inhaleres gjennom en egnet pipe. I forbindelse med den økende populariteten av disse produktene, har det vært uttrykt bekymring over deres trygghet i forhold til gjenværende kjemikalier fra produksjonsprosessen og også tryggheten ved selve produksjonen når den utføres av amatører med feil utstyr.[26]

Det er uenighet om sterk cannabis er en fordel eller ulempe sett i et folkehelseperspektiv. Om man røyker sterke varianter kan litt være nok, og man utsetter dermed lungene for en mindre mengde skadelige stoffer. Samtidig har det særlig i Storbritannia blitt pekt på at cannabis med et høyt THC-innhold øker sjansen for å utvikle psykiske problemer.[27]

Neil Montgomery ved University of Edinburgh har forsket på forurenset hasj, og har funnet en rekke stoffer som er tilsatt for å øke vekten og få en høyere pris. Mange av disse kan antas å være svært skadelige.[28] I 2007 ble det rapportert at marihuana ble påført silisiumpudder for å øke vekten.[29]

Folkehelseinstituttet har uttrykt bekymring for den økende forekomsten av syntetisk cannabis, og det rapporteres at denne typen cannabis har helt andre skadevirkninger enn den som forekommer naturlig. Det første norske dødsfallet som følge av en overdose syntetisk cannabis ble konstatert i 2015.[30][31]

Bruksmåter

Volcano (fordamper)
En joint, en sigarett med cannabis.

De vanligste måtene å innta cannabis er ved å røyke eller spise det. Den raskeste effekten oppnås gjennom å røyke det. Som oftest brukes bong, chillum eller andre former for (pipe), blunt (sigar fylt med marihuana), eller en såkalt joint (sigarett av cannabis). Ved fordøying tar det en lenger periode mellom inntak og til rusen inntreffer, men rusen varer gjerne lenger.

Det er også blitt vanlig å bruke såkalte fordampere («vaporizers»), der cannabis varmes opp uten ild, virkestoffene fordamper, og dampen inhaleres. Fordampere er handelsprodukter der de er tillatt, og reklame omtaler gjerne bruk av andre urter for å unngå at de rammes av lovgivning som forbyr tilrettelegging for ulovlige aktiviteter. Fordampere kommer i mange former og størrelser, blant annet som E-sigaretter for marihuana. Med bruk av fordamper oppnås en hurtig virkning uten lungebelastende røyking. Siden fordampere ikke frigjør stoffene i marihuanaen som har høyere kokepunkt enn to hundre grader, blir ruseffekten ofte forskjellig fra ved forbrenning.

Medisinsk bruk

Utfyllende artikkel: Cannabis (medisin)
Svensk forpakning for medisinsk cannabis fra før det ble forbudt

Cannabis har lange tradisjoner som medisin, og er fortsatt viktig i ayurvedisk tradisjon.

Før forbudet i 1965 ble cannabis solgt på resept på norske apotek som middel mot søvnløshet, nervøsitet, astma og diverse smerter.[32]

Bruken av cannabis som medisin har vært økende i senere år. Nye bruksområder er oppdaget, blant annet kan cannabis være til hjelp for pasienter med multippel sklerose, som middel mot kramper.[33]

Både plantemateriale og ulike syntetiske cannabinoider er tilgjengelige på resept i Schengen-området. Cannabis er for tiden lovlig for medisinsk bruk i 24 delstater i USA, deriblant California og New York.[34] I noen av disse delstatene er regelverket så fritt at alle over 21 som vil kan få utskrevet cannabis fra legen.

I Norge er idag flere syntetiske cannabispreparater godkjent for medisinsk bruk, men skrives i svært liten utstrekning ut. Pasienter som skal anvende slike produkter må søke om registreringsfritak.[35] Det naturlige cannabispreparatet Sativex ble godkjent i 2012. Med muligheten til å ta med seg medisiner som er foreskrevet i andre land som er en del av Schengen-samarbeidet over landegrensene, har enkelte begynt å importere medisinsk cannabis lovlig til Norge.[36]

Religiøs bruk

Se også enteogen

Cannabispreparater har vært brukt innen flere religiøse tradisjoner, spesielt i Sør-Asia. I hinduistisk tradisjon knyttes cannabis til guden Shiva. Mange sadhuer som følger denne gudens tradisjon er flittige cannabis-brukere, og mange hinduer drikker bhang ved spesielle høytider der Shiva eller Kali hylles.[37]

På samme måte har cannabis innen islam vært brukt av sufier. Også i zoroastrisk tradisjon har cannabis vært ansett som en hellig plante, og et middel til kontakt med en dypere virkelighet.[38] I det tjuende århundre ble cannabis et viktig sakrament innen Rastafari-religionen. [39]

Virkninger

THC

Virkemåte

Cannabis sine hovedvirkestoffer er delta-9-Tetrahydrocannabinol (THC) og Cannabidiol (CBD). THC/CBD samles i små perler (trikomer) på blader og på blomster og toppskudd på hunnplantene. Hannplantene bærer ikke blomster, og produserer så lite virkestoffer at de vanligvis ikke brukes. THC/CBD utgjør sammen en ikke vannløselig substans som ved romtemperatur har en klissete, oljeaktig struktur som går over til flytende form rundt 30 grader og fordamper ved 155-190 grader.

Ettersom cannabis ikke er ett kjemisk stoff, men i stedet plantemateriale som inneholder en rekke ulike stoffer i forskjellige relative mengder, alt etter genetiske egenskaper og dyrkingsforhold, vil effekten variere betydelig. Spesielt forholdet mellom THC og CBD avgjør hvordan rusen blir.[40][41] CBD har en antipsykotisk virkning, som motvirker de negative effektene av THC.[42]

I forbindelse med legaliseringen av rusmiddelet som foregår i USA, har det blitt vanlig med innholdsmerking, og cannabistyper med større innhold av CBD, som må antas å være mindre skadelige, har blitt mer tilgjengelige.

Virkning på sansene

Cannabisrus forandrer og forsterker sanseinntrykk.[43] Generelt gir cannabis en mild følelse av opprømthet, lykke, glede og/eller trivsel (euforisk rus), men rusen varierer fra person til person.

Brukeren kan bli avslappet eller hyperaktiv. Personen blir mer oppmerksom på farger, mønstre, musikk og andre sanseinntrykk.[44] Utbrudd av latter, gjerne kalt «latterkick», eller «lættis» kan forekomme. Sinnsstemningen personen er i og sammensetningen av cannabinoidene i cannabisen kan påvirke opplevelsen og noen får angst, panikk og paranoia. Korttidshukommelsen blir ofte kraftig redusert, men dette går over etter endt rus.

Fysiske virkninger

Cannabis påvirker kroppens koordinasjon og motoriske evner. Brukeren kan få problemer med å koordinere sensoriske stimuli, men ikke i samme grad som ved inntak av alkohol. Evnen til å utføre krevende oppgaver som bilkjøring, blir noe redusert. Verdens helseorganisasjon anslår at en gjennomsnittlig brukerdose gir en redusert evne til å kjøre bil på linje med en alkoholkonsentrasjon på 0,7 til 1,0 promille.[45]

Vanlige kjennetegn er store pupiller, blodsprengte øyne (røde øyne), «trette» øyne, ringer rundt øyene og tørr munn/tørre lepper.

Cannabis øker appetitten, og spesielt lysten på søtsaker. Denne effekten, som ofte kalles «munchies», «spisekick» eller «etis», har vist seg å være gunstig for personer som av helsemessige årsaker har lav matlyst (en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling for kreft, spiseforstyrrelser mm.).[46]

Virkning på lungene

Det er dissens om hvorvidt røyking av cannabis uten tobakk (marihuana og hasjisj i enkelte former for pipe) forårsaker KOLS.[47][48]

En 20 år lang undersøkelse av 5000 cannabisrøykere mellom 18 og 30 år, publisert i Journal of the American Medical Association i januar 2012, påviste ingen tegn på skader på lungene etter langvarig cannabisrøyking. Tvert imot viste undersøkelsen at cannabisrøykere har høyere lungekapasitet enn selv ikke-røykere, og langt høyere lungekapasitet enn tobakksrøykere. I rapporten spekulerte forskerne i om det at cannabisrøyk ikke skader lungene og det at de dype lungedragene ofte tatt under inhalering faktisk trente opp lungene kunne være en mulig årsak til dette resultatet.[49]

Psykiske lidelser

Studier utført i 2002 styrket indikasjonene på en sammenheng mellom cannabis og schizofreni og depresjon.[50][51] Det er imidlertid ikke enighet om hvorvidt cannabis bidrar til å utløse slike psykiske lidelser, eller om cannabisbruk bare er mer utbredt blant personer som er disponert for dem.[52] En studie har funnet en sammenheng mellom cannabis og depresjon, der små doser kan virke positivt mens større doser virker negativt.[53] Det er også funnet en genetisk sammenheng der personer med et bestemt gen kan ha større sjanse for å få en depressiv reaksjon.[54]

I en større epidemiologisk kohortstudie av 50 tusen svenske soldater har brukere av cannabis overhyppighet av schizofreni.[55] En systematisk oversikt fra 2007 i medisintidskriftet the Lancet konkluderer med at andelen psykotiske lidelser er høyere hos cannabisbrukere og da særlig hos dem som bruker cannabis ofte. Forskerne bak studien forklarer: «usikkerheten rundt hvorvidt cannabis forårsaker psykose vil antakelig ikke løses av flere longitudinelle studier slik som de som er vurdert her. Men vi konkluderer med at det nå er tilstrekkelig bevis for å advare unge mennesker om at cannabisbruk kan øke deres risiko for å utvikle psykose senere i livet».[52]

Lancet-artikkelen forutsetter en økning i forekomsten av schizofreni i befolkningen i Storbritannia i perioden 1996 til 2005. Dette er imidlertid motbevist av andre forskere. En artikkel i tidsskriftet Schizophrenia Research, peker på at en slik økning ikke har funnet sted.[56] Heller ikke Wayne Hall har funnet noen økning i frekvensen av schizofreni i befolkningen som helhet.[57]

Hukommelse

Det anses som sannsynlig at tung, kronisk bruk av cannabis medfører noe svekkelse av hukommelsen.[58][59]

Under cannabisrus svekkes korttidshukommelsen. Hvor lenge dette varer er avhengig av en rekke faktorer, deriblant dosen.[60] En studie utført i Nederland i 2006 påviste ingen svekkelse i korttidshukommelsen hos regelmessige cannabisbrukere etter en uke uten bruk av cannabis.[61] Ingen bevis er funnet for langtidsreduksjon i minne eller oppmerksomhet i cannabisbrukere fire uker etter siste inntak. Det er heller ikke funnet funksjonelle forskjeller mellom regelmessige cannabisbrukere og ikke-brukere i de hjernefunksjonene som håndterer dette.[61][62]

Det er ikke konstatert noen varig endring i intelligens hos cannabisbrukere.[59] Dette settes i sammenheng med at cannabinoider antagelig ikke dreper hjerneceller slik man tidligere antok. Nyere forskning tyder på at cannabioider faktisk kan stimulere til veksten av nye celler.[63][64]

Toksisitet

Cannabis har en svært lav toksisitet. Det er ikke rapportert om dødsfall knyttet til overdosering av naturlig cannabis.[65][66] Anslag fra forsøk med rotter indikerer at en dødelig dose for en voksen mann vil være mellom 50 og 86 gram ren THC for en person på 68 kg. Dette tilsvarer 1-1.8 kg med marihuana med et 5% innhold av THC hvis det inntas oralt. Et innhold av 5% THC er normalt i marihuana og en normal brukerdose er på rundt 0,2 til 0,5 gram. I praksis er det altså bortimot umulig å begå overdose på cannabis.

To rapporter om dødsfall hvor cannabis var blitt brukt, involverte andre betydelige risikofaktorer. Dødsfallene hadde ikke oppstått uten disse risikofaktorene.[67] To tilfeller av overdosering etter inntak av cannabiskaker ved uhell hos små barn har blitt rapportert. Disse resulterte i koma, men ikke i dødsfall.[68]

Hjerte- og karsystem

En velkjent akutt virkning av cannabis er stigning i puls og blodtrykk. Dette resulterer i økt belastning på hjertemuskulaturen og dermed oksygenbehovet. Hos en person med en forutgående sykdom som hemmer hjertemuskulaturen eller oksygenleveranse til hjertet, vil tilførsel av cannabis kunne ha alvorlige og potensielt fatale konsekvenser. Mittelmann m.fl. studerte 3882 pasienter med nylig gjennomgått hjerteinfarkt, hvorav 124 var cannabisbrukere. Sammenliknet med pasienter som ikke var cannabisbrukere, var disse pasientene oftere menn, tobakkbrukere og overvektige. Risikoen for hjerteinfarkt i løpet av den første timen etter å ha røykt cannabis ble kalkulert til å øke med 4.8 ganger sammenliknet med baseline hos ikkebrukere.[69]

Avhengighet

Rangering av skadepotensialet til en rekke rusmidler fra en artikkel i The Lancet.[70] Cannabis sitt skadepotensiale rangerer i denne oversikten som mindre skadelig enn alkohol, men mer skadelig enn khat.

Cannabis' avhengighetsskapende potensial er omstridt, selv om toleransen økes ved hyppig bruk. Man regner med at omtrent 10% av de som prøver cannabis bruker det regelmessig,[10] et tilsvarende tall som for alkohol.[71] Hyppig bruk av cannabis over lang tid kan forårsake små strukturelle og biokjemiske forandringer i hjernen (amygdala og hippocampus) noe som tyder på at hjernen tilpasser seg inntaket.[72]

Det er ikke påvist noe fysisk abstinenssyndrom slik som for for eksempel alkohol, kaffe, tobakk og heroin, selv om man har toleranseutvikling for cannabis, men det er rapportert psykiske og fysiologiske abstinenssymptomer som depresjon, angst, depersonalisering, derealisasjon, endret tankemønster, vrangforestillinger, svette, søvnforstyrrelser, irritabilitet, aggresjon, endret appetitt og skjelving. Hyppigst er symptomene i spekteret omkring irritabilitet, urolighet og nervøsitet, som man også kan se hos spilleavhengige.

I Norge røykes cannabis som oftest sammen med tobakk. Det er derfor viktig å skille mellom avhengigheten og abstinenssymptomene til tobakk og cannabis.

Graviditet

Nyere studier av sammenhengene mellom bruk av cannabis under graviditet og barns oppvekst, tyder på at barn av mødre som bruker cannabis under svangerskapet kan utvikle kognitive forstyrrelser, hyperaktivitet og konsentrasjonsforstyrrelser.[73] Forskning ved Karolinska Institutet i Stockholm tyder på en sammenheng mellom cannabis og småbarns utvikling.[74]

En undersøkelse i Danmark viste at barn av gravide som i svangerskap røykte cannabis hadde lavere fødselsvekt enn i en kontrollgruppe. Forskjellen var ikke mulig å isolere fra lav sosioøkonomisk status og bruk av andre rusmidler, og bruk av cannabis ble påvist å være en indikator for disse forholdene.[75]

Etnografiske feltstudier som målte småbarns utvikling med hjelp av en behavioristisk skala gjort på Jamaica, fant ingen negativ sammenheng mellom mødrenes cannabisbruk under graviditet og barnas senere utvikling.[76]

Lovlighet og politisk utvikling

Verdens cannabislover:

██ Lovlig eller i hovedsak lovlig

██ Ulovlig men avkriminalisert

██ Ulovlig men svakt håndhevet

██ Ulovlig

██ N/A

Fram til midten av det tjuende århundre var ulike cannabispreparater lovlig handelsvare de fleste steder i verden.[77]

I løpet av det tjuende århundre ble cannabis gradvis innlemmet i et internasjonalt regelverk som regulerte alle andre rusmidler enn alkohol. I 1915 var Utah den første amerikanske delstaten som kriminaliserte marihuana. I 1936 ble omsetning av cannabis i USA lagt under et lisensregime som i praksis innebar et totalforbud (ingen lisenser ble utstedt). Nativisme og rasistisk fremmedfrykt var en viktig drivkraft bak forbudspolitikken i USA.[12] I 1961 ble cannabis, etter press fra USA og mot protester fra blant annet Tunis, Mexico, Burma og India, tatt med i FNs narkotikakonvensjon, som påla alle medlemsland å motarbeide bruken av cannabisprodukter.[77]

Ifølge Pedersen hadde den strenge klassifiseringen av cannabis i 1961 mye av sin bakgrunn i uvitenskaplige påstander om cannabis som ble fremlagt av den egyptiske delegaten ved den andre internasjonale opiumskonvensjonen i 1925.[10] Kommisjoner i USA, Nederland, Canada, Australia og Storbritannia uttalte i 1960- og 1970-årene at skadevirkninger ved cannabis var blitt overdrevet, og foreslo et lavere straffeniå, men dette ble ikke gitt gehør av betydning.[10]

Lovgivning i Norge

I Norge er det i henhold til Straffelovens § 162 ulovlig å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare, sende eller overdra cannabis.[78] Bruk er straffbart i henhold til Legemiddellovens § 24, og kan gi straff i form av bøter eller fengselsstraff i 6 måneder.[79] Den nåværende lovgivningen klassifiserer narkotikaforbrytelser etter omfang. I norsk rettspleie behandles mindre overtredelser ved ilegg av forelegg eller idømmelse av kortere fengselsstraffer (inntil 2 år dersom mengden er under en kilo). Retningslinjer fra Riksadvokaten angir for tiden en grense på opptil 15 gram hasj eller marihuana for forelegg, men dette er en vurderingssak, og ved gjentakelse kan overtrederen risikere fengselsstraff. For syntetisk cannabis gjelder en grense på 2 gram.[80][13] Ordinært forelegg, som er det som benyttes i narkotikasaker, sidestilles med dom i rettspleien, og fremkommer dermed på vandelen. I saker der mengden overstiger en kilo kan det gis inntil 10 års fengsel. Dersom mengden er over 80 kilo, skal det gis mellom 3 og 15 års fengsel, og i spesielt omfattende saker kan 21 års fengsel benyttes.[80][78]

I senere år har bruk av såkalt frivillige ruskontrakter og påtaleunnlatelse vært den anbefalte reaksjonen overfor unge førstegangsovertredere, særlig de i aldersgruppen mellom 15 og 18 år.[80] Organisasjonen Actis er positive til ordningen med ruskontrakt, og mener at ordningen kan «hindre en løpebane med rus og kriminalitet».[81] Andre igjen har uttrykt skepsis. I Bergen kommune har det blant annet blitt stilt spørsmål rundt hvor frivillig ordningen egentlig er. Britt-Randi Hjartnes Schjødt ved Seksjon for helse og omsorg har sagt at om «du ser for deg en 13-14-åring, hvor foreldre og helsepersonell står rundt og sier at du bør ta en urintest, kan en jo diskutere hvor frivillig dette er».[82] Oslo er blant kommunene som har innført ruskontrakter.[82]

Politiet har lovhjemmel for å ta sertifikatet fra personer de ikke anser for å være edruelige. Denne hjemmelen har i økende grad blitt brukt ovenfor cannabisbrukere. Sivilombudsmannen innledet i 2015 en granskning av Politiet i forbindelse med disse sakene, etter påstander om at cannabisbrukere ble behandlet strengere enn de som eksempelvis bruker alkohol. Det har blitt hevdet at Politidirektoratet har valgt en praksis der de anser bruk av ulovlige rusmidler for å «i seg selv [være] grenseoverskridende»[83] og dermed en indikasjon på manglende edruelighet.[83]

Riksadvokaten avgjorde i 2015 at stortingsrepresentanten Erik Skutle sin bruk av cannabis i Amsterdam ikke skulle straffes.[84]

Den politiske utviklingen i Norge

Kriminologen Nils Christie tok tidlig dissens fra den rådende cannabispolitikken

I 2002 foreslo Straffelovkommisjonen å avkriminalisere bruk av narkotika, med bakgrunn i at man mente at samfunnets strengeste reaksjon, straff, burde «begrenses til handlinger som medførte skade eller fare for skade for andre, og ikke anvendes overfor handlinger som bare er skadelige for gjerningspersonen, eller fordi de er i strid med flertallets moralnormer».[85] Daværende justisminister Odd-Einar Dørum avviste forslaget.[85]

Flere kandidater fra Miljøpartiet De Grønne gikk ved stortingsvalget 1997 inn for legalisering av cannabis. Partiet som helhet går idag inn for en utredning av konsekvenser ved statlig regulert omsetning.[86] Unge Venstre gikk i 2008 inn for regulering og avkriminalisering av cannabis. Daværende leder for Venstre, Lars Sponheim beskrev vedtaket som «umodent og useriøst».[87] Siden den gang har en rekke andre ungdomspartier og lokallag fra både SV, Ap, Venstre, Høyre og FrP uttalt støtte for legalisering.[88][89][90][91][92] Ingen moderpartier på Stortinget har et eksplisitt vedtak om legalisering i sin plattform.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg innrømmet i 2002 å ha prøvd cannabis.[93][94]

I 2009 tok sosiologen Willy Pedersen til orde for legalisering av cannabis i Morgenbladet.[95] Svanaug Fjær ved IRIS støttet Pedersen, og hevdet i sitt tilsvar at «kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel».[96] Marie Smith-Solbakken ved Universitetet i Stavanger, tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund og professor Paul Larsson ved Politihøgskolen ytret også et ønske om endringer. Smith-Solbakken beskrev den statlig støttede rusforskningen som «lydig».[97][98][99][100] De kritiserte forskerne ved SIRUS og SERAF svarte med å beskrive Pedersens utspill som «forførende forskningsformidling».[101] Siden den gang, og i takt med den internasjonale utviklingen, har det blitt noe vanligere med synspunkt som støtter en mildere behandling av cannabis i den offentlige meningsutvekslingen, men fortsatt er det ikke noe som diskuteres av beslutningstagende politikere.

I mai 2015 bestemte regjeringen at SIRUS skulle innlemmes i Folkehelseinstituttet fra 1. januar 2016 mot forskernes eget ønske. Flere har kritisert innlemmelsen fordi de mener at den vil gjøre rusforskerene mindre uavhengige, og at mulighetene for å fremme synspunkter myndighetene ikke ønsker å høre blir færre.[102][103]

Noen av de første som tok til orde for endringer i cannabispolitikken i Norge var den internasjonalt anerkjente kriminologen Nils Christie i boken Den gode fiende (1984) og professor Johs. Andenæs.[97][104]

Det er en rekke organisasjoner og foreninger i Norge som mener at cannabis bør være lovlig. Organisasjonen NORMAL jobber for legalisering av cannabis som rusmiddel i Norge. De har siden 1999 arrangert den såkalte Marihuanamarsjen, en demonstrasjon for legalisering. Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana ble startet i 2009, og ser for seg at cannabispolitikk i fremtiden blir styrt på samme måte som alkoholpolitikk. De krever at forbudet mot bruk og besittelse til eget bruk av cannabis skal fjernes, og at hasj og marihuana skal selges i et regulert marked med lovlige utsalgssteder, aldersgrense, avgifter og kvalitetssikring, lignende vinmonopolordningen.[105] Foreningen for human narkotikapolitikk og dens leder Arild Knutsen støtter også en regulert legalisering av cannabis.[106]

Mange av organisasjonene som ikke støtter en regulert legalisering er samlet i paraplyorganisasjonen Actis. Actis samler blant annet den tradisjonelle avholdsbevegelsen, Forbundet Mot Rusgift, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk og Ungdom Mot Narkotika.[107] Norsk Narkotikapolitiforening, som organiserer politi som jobber mot narkotika, er også motstandere av en nedkriminalisering. Actis ønsker en en utvidelse av ordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll og påtaleunnlatelse med villkår om rusfrihet for ungdom.[108]

Andre land

Europa

En coffeeshop, et sted der cannabis selges over disk og brukes i Nederland

I Europa selges cannabis over disk i Nederland i såkalte coffeeshops og i Spania gjennom private cannabisklubber.[109][110] Lovgivningen er også liberal i Tsjekkia, Sveits og Portugal.[111][112][113] Danmark har lenge vært kjent for sin åpenlyse omsetning av cannabis i Christiania, og for at ledelsen i København har ønsket å lovliggjøre salg av rusmiddelet.[114] Bruk av cannabis var avkriminalisert i Danmark frem til 2004.[115]

Sverige har, i likhet med Norge, en restriktiv cannabispolitikk, men har i tillegg en mer omfattende bruk av tvungen rustesting[116] og en mer uttalt nullvisjon.[117]

USA

Over halvparten av alle amerikanere støttet ifølge en Gallup-undersøkelse i november 2014 en legalisering av rusmiddelet.[118] Valgnatten den 7. november 2012 ble de amerikanske delstatene Washington og Colorado historiske da de gjennom hver sin folkeavstemning vedtok å legalisere all bruk av cannabis for personer over 21 år, og å regulere produksjon og salg av cannabisprodukter gjennom statlig lisensierte bedrifter. Dette er første gang en delstat har legalisert cannabis etter at FNs narkotikakonvensjon ble vedtatt i 1961. Washington og Colorado bryter dermed både med amerikansk føderal lov og internasjonale avtaler. Senere har Oregon, Alaska og Washington, D.C. fulgt etter, selv om kongressen har blokkert legalisering i Washington, D.C.[119] President Barack Obama har uttrykt støtte til delstatenes legalisering.[120]

Uruguay

I 2014 ble Uruguay det første landet som legaliserte cannabis. FN har karakterisert legaliseringen som «ulovlig».[121][122]

Midtøsten og Asia

Selv om flere av landene i Asia og Midtøsten har tradisjoner knyttet til cannabis, har mange en svært streng narkotikapolitikk, med blant annet bruk av dødsstraff og internering av avhengige. Siden 2012 har Human Rights Watch, Europakommisjonen og FN kritisert den inhumane behandlingen narkotikabrukere utsettes for i Asia.[123][124][125] Amnesty har kritisert Norge for sin pengestøtte til narkotikabekjempelse i disse landene.[126]

Internasjonalt

Det foregår for tiden en internasjonal diskusjon om forandringer i narkotikapolitikken, dette med bakgrunn i en økende skepsis til den amerikanske krigen mot narkotika. En rekke tidligere statsledere og toppolitikere har dannet en kommisjon for å løfte debatten opp på et internasjonalt nivå, «Global Commission on Drug Policy».[5] Kommisjonen består i første rekke av medlemmer fra Sør-Amerika og Europa, og har påpekt at den nåværende narkotikapolitikken har store konsekvenser ved at den gir næring til kriminalitet og at man frasier seg muligheten til å regulere markedet og innføre skadereduserende tiltak. Kommisjonen ønsker blant annet forsøk med en regulert legalisering av cannabis. Det er kommisjonens ønske å foreslå endringer i narkotikapolitikken ved FNs oppkommende møte om narkotikapolitikk (UNGASS) i 2016.[127] Mina Gerhardsen i Actis har bedt statsminister Erna Solberg om å jobbe mot en legalisering av cannabis på dette møtet.[128]

Referanser

  1. ^ FNs kontor for narkotika og kriminalitet (2006). Cannabis: Why We Should Care. (PDF). World Drug Report. 1. S.l.: United Nations. s. 14. ISBN 92-1-148214-3. 
  2. ^ «World Drug Report 2010». FNs kontor for narkotika og kriminalitet. 2010. s. 198. Besøkt 1. september 2015. 
  3. ^ «Washington soper inn skatt på lovlig cannabis». TV2.no. 7. juli 2015. 
  4. ^ «Uruguay legaliserer marihuana». NRK.no. 25. desember 2013. 
  5. ^ a b «Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan vil legalisere narkotika». VG. 2. juni 2011. 
  6. ^ Liliana C. Bachs og Silja Skogstad Tuv (19. juli 2014). «Cannabis­produkter i endring». Psykologisk.no.  soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 9 (hjelp)
  7. ^ Abel, Ernest L. (1980). Marihuana: The First Twelve Thousand Years. Springer. s. 214 ff. ISBN 978-0306404962. 
  8. ^ Vindheim, Jan B. (2000). Inn i Hampen. Futurum Forlag. s. 135. ISBN 82-90367-11-2. 
  9. ^ Stefanis et al: «Sociocultural and Epidemiological Aspects of Hashish Use in Greece», i Rubin (red.): Cannabis and Culture. Hague 1975, Mouton Press. ISBN 9027976694
  10. ^ a b c d e f Pedersen, Willy; Sandberg, Sveinung (2010). Cannabiskultur. Oslo: Universitetsforlaget. s. 11–17, 19, 20, 22–23, 25. ISBN 9788215017716. 
  11. ^ a b Hakkarainen, Pekka; Laursen, Lau; Tigerstedt, Christoffer (1996). Discussing drugs and control policy: comparative studies on four Nordic countries (PDF). Helsinki: Nordic Council for Alcohol and Drug Research. s. 35, 37, 169. ISBN 951-53-1083-0. 
  12. ^ a b Bertram, Eva; Blachman, Morris; Sharpe, Kenneth; Andreas, Peter (1996). Drug War Politics: The Price of Denial. Berkely: University of California Press. s. 64, 110–116. ISBN 0-520-20598-7. 
  13. ^ a b «Mildere straff for hasjbesittelse». VG. 20. juli 2006. 
  14. ^ «Hver tredje nordmann har prøvd hasj». Bergens Tidende. 2. februar 2003. 
  15. ^ «Hver tredje nordmann har prøvd å røyke hasj». Dagsavisen. 2. februar 2003. 
  16. ^ «World Drug Report 2011» (PDF). FNs kontor for narkotika og kriminalitet. Besøkt 1. september 2015. 
  17. ^ a b «Europeisk narkotikarapport». Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk. 2015. s. 23, 40. Besøkt 1. september 2015. 
  18. ^ «Norway country overview». Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk. Besøkt 1. september 2015. 
  19. ^ «Ungdom bruker mindre hasj». Forskning.no. 17. mai 2012. 
  20. ^ «Cannabis production and markets in Europe». European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction. juni 2012. s. 57 og 71. Besøkt 1. september 2015. 
  21. ^ «Sammenligner norsk narkonettverk med «Silk Road»». VG. 9. juni 2015. 
  22. ^ a b Khiabani og Mørland (10. januar 2007). «Cannabis og cannabinoider som legemidler». Tidsskrift for Den norske legeforening. 
  23. ^ Clarke, Robert C. (2010). Hashish!. Los Angeles: Red Eye Press. s. 86–92. ISBN 978-0-929349-05-3. 
  24. ^ Marijuana like you've never seen it before - CBS News, Marijuana like you've never seen it before - CBS News.
  25. ^ «Butane Hash Oil -- The Good, the Bad and the Ugly». Huffington Post. 12. februar 2014. 
  26. ^ «To Dab Or Not To Dab?». High Times. 2. oktober 2012. 
  27. ^ «Super strong cannabis responsible for quarter of new psychosis cases». The Daily Telegraph. 15. februar 2015. 
  28. ^ «What is in soap bar?». TalkingDrugs. 14. desember 2010. Besøkt 1. september 2015. 
  29. ^ Marc Emery (1. marsj 2007). «Europe Flooded with Contaminated Cannabis». pot.tv. Besøkt 1. september 2015.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  30. ^ «Første dødsfall av «syntetisk hasj»: FHI frykter flere overdoser». NRK. 12. juli 2015. 
  31. ^ «Fakta om syntetiske cannabinoider». RUStelefonen. Besøkt 2. september 2015. 
  32. ^ Ragnar Hauge: Cannabis i lovgivning og rettspraksis, s 109 ff i Bretteville Jensen(red): Hva vet vi om Cannabis. Universitetsforlaget, Oslo 2013 ISBN 9788215021393
  33. ^ John Wiiton: The re-emergence of the therapeutic use of cannabis products: recent developments and future prospects. s 27 ff. i European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addction: A cannabis reader. Global issues and local experiences. Lisbon 2008. ISBN9789291683116
  34. ^ «23 Legal Medical Marijuana States and DC». ProCon.org. 7. januar 2015. Besøkt 2. september 2015. 
  35. ^ «Smertepasienter kan få cannabis». Aftenposten. 20. oktober 2011. 
  36. ^ «Her røyker Bjørn hasj som er lovlig importert til Norge». Bergens Tidende. 19. oktober 2014. 
  37. ^ Vindheim, Jan B. (2000): Inn i Hampen. Oslo, Futurum Forlag. ISBN 82-90367-11-2. s. 42 ff
  38. ^ Vindheim, Jan B. (2000): Inn i Hampen. Oslo, Futurum Forlag. ISBN 82-90367-11-2. s. 58 ff
  39. ^ Vindheim, Jan B. (2000): Inn i Hampen. Oslo, Futurum Forlag. ISBN 82-90367-11-2. s. 90 ff
  40. ^ Liliana Bachs og Silja Skogstad Tuv: Cannabisprodukter i endring, s. 17 ff. i: Anne Line Bretteville Jensen (red) Hva vet vi om Cannabis. Universitetsforlaget, Oslo 2013. ISBN 9788215021393
  41. ^ Corrigan, Desmond (2008). «The pharmacology of cannabis: issues for understanding its use». A cannabis reader: global issues and local experiences. Lisboa: Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk. ISBN 9789291683116. 
  42. ^ «The new strain of cannabis that could help treat psychosis». The Guardian. 16. november 2014. 
  43. ^ Grant I., Gonzalez R., Carey C.L., Natarajan L. og Wolfson T. (juli 2003). «Non-acute (residual) neurocognitive effects of cannabis use: a meta-analytic study». Journal of the International Neuropsychological Society. 
  44. ^ The Effects Of Marijuana On Consciousness
  45. ^ «Cannabis: a health perspective and research agenda» (PDF). Verdens helseorganisasjon. 1997. Besøkt 1. september 2015. 
  46. ^ John Wiiton: The re-emergence of the therapeutic use of cannabis products: recent developments and future prospects. s 27 ff. i European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addction: A cannabis reader. Global issues and local experiences. Lisbon 2008. ISBN9789291683116
  47. ^ Tashkin D.P., Simmons M.S., Sherrill D.L., Coulson A.H. (januar 1997). «Heavy habitual marijuana smoking does not cause an accelerated decline in FEV1 with age». American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine. 
  48. ^ Sherrill D.L., Krzyzanowski M., Bloom J.W., Lebowitz M.D. (mars 1991). «Respiratory effects of non-tobacco cigarettes: a longitudinal study in general population». International Journal of Epidemiology. 
  49. ^ Association Between Marijuana Exposure and Pulmonary Function Over 20 Years, Association Between Marijuana Exposure and Pulmonary Function Over 20 Years - Mark J. Pletcher, MD, MPH; Eric Vittinghoff, PhD; Ravi Kalhan, MD, MS; Joshua Richman, MD, PhD; Monika Safford, MD; Stephen Sidney, MD, MPH; Feng Lin, MS; Stefan Kertesz, MD.
  50. ^ Rey, Joseph M., Tennant, Christopher C. (23. november 2002). «Cannabis and mental health». BMJ. 
  51. ^ «Cannabis link to mental illness strengthened». New Scientist. 21. november 2002. 
  52. ^ a b Moore, T.H.M., Zammit, S., Lingford-Hughes, A., Barnes, T.R.E., Jones, P.B., Burke, M., Lewis, G. (28. juli 2007). «Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: a systematic review». The Lancet. 
  53. ^ Gobbi, G. (24. oktober 2007). «Cannabis: Potent Anti-depressant In Low Doses, Worsens Depression At High Doses». The Journal of Neuroscience. 
  54. ^ «Smoking cannabis could make you depressed depending on your genes». The Daily Mail. 11. oktober 2011. 
  55. ^ Zammit S., Allebeck P., Andreasson S., Lundberg I., Lewis G. (12. september 2002). «Self reported cannabis use as a risk factor for schizophrenia in Swedish conscripts of 1969: historical cohort study». BMJ. 
  56. ^ Frisher M., Crome I., Martino O., Croft P. (september 2009). «Assessing the impact of cannabis use on trends in diagnosed schizophrenia in the United Kingdom from 1996 to 2005». Schizophrenia research. 
  57. ^ Hall, Wayne (1998). Cannabis use and psychosis (PDF). Sydney: National Drug and Alcohol Research Centre, University of New South Wales. ISBN 0947229884. 
  58. ^ Pål Kraft: Konsekvenser av cannabisbruk for arbeid og utdanning. s 83 ff. i: Anne Line Bretteville Jensen (red) Hva vet vi om Cannabis. Universitetsforlaget, Oslo 2013. ISBN 9788215021393
  59. ^ a b Room, Robin; Hall, Wayne; Reuter, Peter; Fischer, Benedikt; Lenton, Simon (2010). Cannabis Policy: Moving Beyond Stalemate. Oxford University Press. s. 29–31. ISBN 9780199581481. Besøkt 2. september 2015. 
  60. ^ Curran H.V., Brignell C., Fletcher S., Middleton P. og Henry J. (oktober 2002). «Cognitive and subjective dose-response effects of acute oral Delta 9-tetrahydrocannabinol (THC) in infrequent cannabis users». Psychopharmacology. 
  61. ^ a b Long-term effects of frequent cannabis use on working memory and attention: an fMRI study, 9. mars 2006
  62. ^ A.M.G. Campbell, M. Evans, J.L.G. Thomson og M.J. Williams (4. desember 1971). «Cerebral atrophy in young cannabis smokers». The Lancet. 
  63. ^ Wen Jiang, Yun Zhang, Lan Xiao, Jamie Van Cleemput, Shao-Ping Ji, Guang Bai og Xia Zhang (1. november 2005). «Cannabinoids promote embryonic and adult hippocampus neurogenesis and produce anxiolytic- and antidepressant-like effects». The Journal of Clinical Investigation. 
  64. ^ Lynn E. DeLisi, Hilary C. Bertisch, Kamila U. Szulc, Magda Majcher, Kyle Brown, Arthika Bappal og Babak A. Ardekani (9. mai 2006). «A preliminary DTI study showing no brain structural change associated with adolescent cannabis use». Harm Reduction Journal. 
  65. ^ Calabria B., Degenhardt L., Hall W., Lynskey M. (mai 2010). «Does cannabis use increase the risk of death? Systematic review of epidemiological evidence on adverse effects of cannabis use». Drug and Alcohol Review. 
  66. ^ Heather Ashton, C. (februar 2001). «Pharmacology and effects of cannabis: a brief review». The British Journal of Psychiatry. 
  67. ^ Kalant H. (august 2004). «Adverse effects of cannabis on health: an update of the literature since 1996». Progress in neuro-psychopharmacology & biological psychiatry. 
  68. ^ Boros C.A., Parsons D.W., Zoanetti G.D., Ketteridge D. og Kennedy D. (april 1996). «Cannabis cookies: a cause of coma». Journal of paedriatics and child health. 
  69. ^ Murray A. Mittleman, Rebecca A. Lewis, Malcolm Maclure, Jane B. Sherwood og James E. Muller (3. april 2001). «Triggering Myocardial Infarction by Marijuana». American Heart Association. 
  70. ^ Nutt D., King L.A., Saulsbury W., Blakemore C. (2007). «Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse». The Lancet. 369 (9566): 1047–53. PMID 17382831. doi:10.1016/S0140-6736(07)60464-4. 
  71. ^ «Alkoholisme - hva er problemet?». Norsk helseinformatikk. 17. november 2013. Besøkt 3. september 2015. 
  72. ^ Jørgen G. Bramnes: Psykiske og medisinske følger av cannabisbruk, s 73 ff i Bretteville Jensen(red): Hva vet vi om Cannabis. Universitetsforlaget, Oslo 2013 ISBN 9788215021393
  73. ^ Fra Hutchings, D.E. and Fried, P.A., 1999. Cannabis during pregnancy: neurobehavioral effects in animals and humans. I: Kalant, H. et al., 1999. , s. 401–434.
  74. ^ «Hasch stör hjärnans utveckling hos foster». Sydsvenskan. 24. mai 2007. 
  75. ^ Balle J., Olofsson M.J., Hilden J. (22. april 1999). «Cannabis og graviditet». Hvidovre Hospital, familieambulatoriet. Besøkt 7. september 2015. 
  76. ^ Dreher M.C., Nugent K., Hudgins R. (30. juni 1993). «Prenatal Marijuana Exposure and Neonatal Outcomes in Jamaica: An Ethnographic Study». Pediatrics. 
  77. ^ a b Bruun, Kettil; Par, Lynn; Rexed, Ingemar (1975). The Gentlemen's Club. International Control of Drugs and Alcohol. University of Chicago Press. ISBN 978-0226077789. 
  78. ^ a b «Straffeloven § 162». Lovdata. Besøkt 1. september 2015. 
  79. ^ «Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven)». Lovdata. Besøkt 1. september 2015. 
  80. ^ a b c «Rundskriv nr. 2/2014» (PDF). Riksadvokaten. 26. juni 2014. s. 7–8. Besøkt 1. september 2015. 
  81. ^ «Unge forplikter seg til å forlate hasjtåka». VG. 10. april 2015. Besøkt 1. september 2015. 
  82. ^ a b «Bergen kommune skeptisk til frivillige ruskontrakter». Bergensavisen. 27. desember 2014. Besøkt 1. september 2015. 
  83. ^ a b «Full gransking av politiets inndragning av førerkort». Bergens Tidende. 21. mai 2015. 
  84. ^ «Skutle renvasket for Amsterdam-turen». Bergens Tidende. 27. mai 2015. 
  85. ^ a b Hauge, Ragnar (16. mars 2011). «Avkriminalisering av narkotikabruk og den nye straffeloven». Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo. Besøkt 7. september 2015. 
  86. ^ «Partienes cannabispolitikk 2013-17». Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana. 28. juli 2013. Besøkt 7. september 2015. 
  87. ^ «Unge Venstre vil legalisere narkotika og bordeller». VG. 11. oktober 2008. 
  88. ^ «Vil legalisere cannabis». Fremskrittspartiets ungdom. 30. marsj 2012. Besøkt 1. september 2015.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  89. ^ «Lovlig hasj og friere skjenking». Bergensavisen. 20. januar 2013. 
  90. ^ «Halvparten av ungdomspartiene vil legalisere cannabis». Fanaposten. 22. februar 2013. 
  91. ^ «Lokallag i SV vil legalisere narkotika». Aftenposten. 29. februar 2012. 
  92. ^ «Unge Høyre i Bergen vil legalisere hasj og marihuana». Bergensavisen. 24. april 2012. 
  93. ^ «- Ja, jeg har prøvd hasj!». Dagbladet. 2. november 2002. 
  94. ^ «Stoltenberg er konge i narkokortstokk». Dagbladet. 21. januar 2010. 
  95. ^ «Cannabis bør legaliseres». Morgenbladet. 16. oktober 2009. 
  96. ^ «Kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel». Morgenbladet. 20. november 2009. 
  97. ^ a b «Den lydige rusforskningen». Rus & Samfunn. 24. juni 2011. Besøkt 1. september 2015. 
  98. ^ «Fagfolk vil ha narkopol». Aftenposten. 12. oktober 2011. 
  99. ^ «Vil avkriminalisere narkotika». Aftenposten. 12. oktober 2011. 
  100. ^ «PHS-professor sier ja til cannabis». Politiets fellesforbund. 18. desember 2009. Besøkt 6. september 2015. 
  101. ^ «Forførende forskningsformidling». Morgenbladet. 13. november 2009. 
  102. ^ «- Vi risikerer å miste frihet, ytringsfrihet og troverdighet». Dagbladet. 11. mai 2015. 
  103. ^ «- Prøver å kneble en viktig, alternativ stemme». Dagbladet. 13. mai 2015. 
  104. ^ Christie, Nils; Bruun, Kettil (2003). Den gode fiende: Narkotikapolitikk i Norden. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-15-00360-5. 
  105. ^ «Om folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana». Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana. Besøkt 1. september 2015. 
  106. ^ «De egentlige konsekvenser etter legaliseringen av cannabis i Colorado». Dagbladet. 8. januar 2015. 
  107. ^ «Medlemsorganisasjoner». Actis. Besøkt 6. september 2015. 
  108. ^ «Kommentar: – Ingen skjult agenda fra Actis». Natt & Dag. 23. februar 2015. 
  109. ^ «Cannabis clubs of Spain: Inside the legal weed dens which are turning Barcelona into Amsterdam». International Business Times. 15. mai 2015. 
  110. ^ «Amsterdam Coffee shops Guide». Besøkt 1. september 2015. 
  111. ^ «Legal status of cannabis in Switzerland – an overview». Sensi seeds. 15. mai 2015. Besøkt 1. september 2015. 
  112. ^ «Cannabis in Portugal». Sensi seeds. 28. april 2014. Besøkt 1. september 2015. 
  113. ^ «Legal status of cannabis in the Czech Republic – an overview». Sensi seeds. Besøkt 1. september 2015. 
  114. ^ «København vil legalisere hasj». Aftenposten. 15. mars 2013. 
  115. ^ Dahl, Helle Vibeke; Frank, Vibeke Asmussen (2011). Kriminalitet og illegale rusmidler. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. s. 134. ISBN 978-87-7934-526-3. 
  116. ^ Tham, Henrik (2003). Forskare om narkotikapolitiken. Stockholm: Kriminologiska institutionen, Stockholms universitet. s. 17. 
  117. ^ Boekhout van Solinge, Tim (1997). The Swedish Drug Control System: An in-depth review and analysis (PDF). Amsterdam: Centre for Drug Research, University of Amsterdam. s. 11, 115–116. ISBN 90-5330-211-5. 
  118. ^ «Majority Continues to Support Pot Legalization in U.S.». Gallup. 6. november 2014. Besøkt 2. september 2015. 
  119. ^ «Congressional spending deal blocks pot legalization in D.C.». The Washington Post. 9. desember 2014. 
  120. ^ «– Marihuana er ikke farligere enn alkohol». NRK. 19. januar 2014. 
  121. ^ «Uruguay cannabis growers' clubs: Registration begins». BBC. 1. november 2014. 
  122. ^ «FN: – Uruguays legalisering av cannabis er ulovlig». NRK. 12. desember 2013. 
  123. ^ «Middle East / North Africa». International Drug Policy Consortium. Besøkt 7. september 2015. 
  124. ^ «Torture in the Name of Treatment: Human Rights Abuses in Vietnam, China, Cambodia, and Lao PDR». Human Rights Watch. 24. juli 2012. Besøkt 7. september. 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  125. ^ «Drug Detention Centers Offer Torture, Not Treatment: UN, Donors Should Push for Immediate Closure and Community-Based Services». Human Rights Watch. 24. juli 2014. Besøkt 7. september 2015. 
  126. ^ «Henretter narkoforbrytere». Amnesty. 24. januar 2012. Besøkt 7. september 2015. 
  127. ^ «Taking Control: Pathways to Drug Policies That Work». The Global Commission on Drug Polic. september 2014. Besøkt 2. september 2015. 
  128. ^ «Ber Solberg stoppe FN-ja til hasj». Dagsavisen. 8. juli 2014. 

Litteratur

  • Christie, Nils og Bruun, Kettil (2003). Den gode fiende: Narkotikapolitikk i Norden. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-15-00360-5.
  • Pedersen, Willy og Sandberg, Sveinung (2010). Cannabiskultur. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215017716.
  • Olsson, B. et al. (2011). Narkotika: om problem och politik, Stockholm: Norstedts Juridik. ISBN 9789139014157.
  • Samuelsson, Gunnar (1992). Drugs of Natural Orgin, A Textbook of Pharmacognosy. Södertälje. ISBN 91-86274-42-2
  • Høeg, Ove Arbo (1984). Våre medisinske planter. Oslo. ISBN 82-7010-156-7
  • Vindheim, Jan B. (2000). Inn i hampen. Oslo: Futurum Forlag. ISBN 82-90367-11-2

Se også

Eksterne lenker

(en) Cannabis sativa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons