Stereotypi
Stereotypi (fra fransk: stéréotype, sammensatt fra gresk: stereos, «fast, solid», og typos, «bilde, symbol»)[1][2] henviser opprinnelig til avstøpning av skriftsats eller klisjé som trykkplate til reproduksjon av bilder, det vil si i overført betydning noe er stivnet i sin form, ensformig, uforanderlig eller noe som ikke er originalt og unikt, men en gjentatt kopi. En stereotypi er et forenklet mentalt bilde av et individ eller en gruppe mennesker som har noen felles karakteristiske (eller stereotype) kvaliteter. Begrepet brukes ofte i negative sammenhenger, og stereotypier ses på av mange som uønskede karakteristikker. Vanlige stereotypier er påstander om forskjellige raser, om etniske og religiøse grupper, og det å forutsi atferd ut fra sosial status, økonomi og kjønn. Forenklet og generalisert oppfatning av andre, der man ut fra deres gruppetilhørighet eller ut fra enkelte, ofte ytre trekk gjør seg opp en mening om hvem eller hvordan de er.
Det er helt grunnleggende for oss mennesker. Det er en måte å skape orden i vår omverden på. Vet vi, eller ser vi, at et menneske tilhører en bestemt gruppe, kommer vi nokså fort fram til hva vi kan vente av vedkommende. Kan også lett resultere i fordommer om andre. Vi tror vi vet noe om noen, og handler deretter.
Stereotypier i kunsten[rediger | rediger kilde]
I kunst og litteratur er stereotyper klisjéaktige eller forutsigbare karakterer eller situasjoner. For eksempel fremstilles den stereotype djevelen som en rød, ondskapsfull figur med horn og en tretinnet høygaffel, mens den stereotype selgeren er et glatt, dresskledd, fortsnakkende individ som vanligvis ikke er til å stole på. Opp igjennom historien har historiefortellere brukt stereotype figurer og situasjoner for at publikum raskt skulle kunne leve seg inn i handlingen. Stereotypier er vanlige i teaterverdenen, der de ofte blir brukt som dramatiske virkemidler. Noen ganger er en stereotypi en karikatur eller inversjon av noen positive trekk på medlemmer i en gruppe, som er overdrevet til et punkt der de blir frastøtende eller latterlige. Det italienske Commedia dell'arte var kjent for sine stivnede karakterer og stivnede situasjoner, som kan ses på som stereotypier.
Ordet ble først brukt i trykkeribransjen[rediger | rediger kilde]
Ordet stereotypi ble oppfunnet av den franske typografen og skriftdesigneren Firmin Didot (1764–1834) for trykkeribransjen. Ordene stereotyp og klisjé gjelder faktisk begge opprinnelig trykking, og i denne sammenhengen er de synonymer. En stereotypi var et duplisert avtrykk av et typografisk originalelement som ble brukt til trykking i stedet for originalen.[2] Etter hvert ble dette en metafor for alle typer idéer med identisk gjentakelse. Klisjé kan ha vært et onomatopoetisk ord som beskrev lyden under den stereotype prosessen, da matrisen traff det støpte metallet. Det franske cliché betyr «avtrykk»[3] og klisjé er en trykkplate der et bilde er etset inn som et stempel for bruk i høytrykk.
Stereotyp atferd[rediger | rediger kilde]
I psykologien er stereotyp atferd er definert som en som atferd som repeterende, og som ikke har en adaptiv funksjon.[4] Motsatte av adaptiv atferd, er maladaptive atferd. Atferd anses som maladaptiv, hvis atferden bryter med gjeldende normer og regler. [5] Adaptive funksjoner er ofte koblet opp mot livssituasjonen en er i, slik at hva som er en adaptiv funksjon kan variere. For eksempel er det vanlig å trene på fritiden, men nødvendigvis ikke i en arbeidssituasjon.
Eksempler på atferd som kan være sterotyp:[6]
- å klappe eller vifte med hendene
- å trykke hendene mot øynene
- å dunke hodet mot gjenstander eller slå seg selv
- å rugge med kroppen
- å virre med hodet
- å snurre rundt
- å hoppe opp og ned
- å lage rare lyder
- å stirre lenge på lyskilder
Hos dyr i fangenskap[rediger | rediger kilde]
Stereotypier hos dyr i fangenskap er reaksjoner dyr har på å ikke kunne utføre handlinger som er naturlig for dem ut fra medfødte eller tillærte atferdsbehov. Eksempelvis kan rever som fra naturens side er streifdyr og revirdyr som går lange avstander hver dag, når de holdes i bur hele livet, utvikle stereotypier som å gå hastig i sirkel. Hunder som ikke får nok stimuli eller trim kan jakte på halen sin. Sauer som fra naturens side er konstant i bevegelse på leting etter nytt beite, kan utvikle stereotypier i fjøs med periodisk fôring hvor de prøver å 'beite' på innredning, vannrør og andre dyrs ull.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «stereotypi», Bokmåls/Nynorskordboka
- ^ a b «stereotype», Online Etymology Dictionary
- ^ «klisjé» i Det Norske Akademis ordbok
- ^ Ellenbroek, B. A. (1. januar 1993). «Chapter 20 - Stereotyped behaviour». I van Haaren, Frans. Techniques in the Behavioral and Neural Sciences. 10. Elsevier. s. 519–538. doi:10.1016/b978-0-444-81444-9.50025-0. Besøkt 4. juni 2024.
- ^ Oostdam, R. J.; Koerhuis, M. J. C.; Fukkink, R. G. (1. juli 2019). «Maladaptive behavior in relation to the basic psychological needs of students in secondary education». European Journal of Psychology of Education. 3 (engelsk). 34: 601–619. ISSN 1878-5174. doi:10.1007/s10212-018-0397-6. Besøkt 4. juni 2024.
- ^ «Stereotyp atferd og selvstimulering ved synsnedsettelser». www.statped.no. Besøkt 4. juni 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Are Blonds Really Dumb?», In-mind.org