Sofilos
| Sofilos Σώφιλος | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. århundre f.Kr. Attikí (kildekvalitet: sannsynlig) | ||
| Død | 6. århundre Attikí (kildekvalitet: sannsynlig) | ||
| Beskjeftigelse | Attisk keramiker, vasemaler i svartfigur | ||
| Nasjonalitet | Antikkens Athen | ||
Sofilos (gammelgresk: Σώφιλος; aktiv 590–570 f.Kr.) var en attisk keramiker og vasemaler i svartfigurstil under antikkens Hellas.[1] Sofilos er den eldste attiske vasemaleren så langt som er kjent under sitt sanne navn. Sofilos kjente til det greske alfabetet og var den første kjente greske vasemaleren som signerte navnet sitt, blant annet «Sofilos malte meg».[2]Moore (2016), s. 11.</ref> Han produsert noen representasjoner med flere figurer av enkeltmyter akkompagnert av noe degenererte rader med dyr.[1] Fragmenter av to blandeboller for vin (dinoi) i Athen er signert av ham,[3] noe som indikerer at han både var keramikeren og den som malte dem. Totalt tilskrives ham for 37 keramiske stykker, for det meste amforaer, dinoi, kratére, samt tre pinaker (votivtavler). Bortsett fra sitt arbeid for hjemmemarkedet i Athen, var han også en av mesterne av stor betydning i prosessen med å erstatte dominansen til korintisk vasemaleri på markedene i Etruria og Sør-Italia, det viktigste eksportområdet for greske vaser.[4] Verkene hans ble eksportert så langt som til regionen rundt Svartehavet, foruten Syria og Egypt (Naukratis).
Betydning[rediger | rediger kilde]
Han var en av de første malerne som brukte flere farger i stor skala, og økte dermed det optiske og kunstneriske skillet mellom korintisk og attisk vasemaleri. Mens han var konservativ og tradisjonalistisk når det gjaldt orientalistiske ornamentikken og dyrefigurene han brukte, var hans mellomliggende figurscener, for det meste av mytologiske motiver, helt nyskapende. Han brøt opp etablerte standardscener, lot figurer opptre individuelt, og fant smarte og ukonvensjonelle nye måter å strukturere fortellingen på. Etter hvert som hans kunstneriske stil utviklet seg, presset han i økende grad dekorative design inn i margen, ettersom hans figurscener ble mer og mer viktige. Stilistisk er arbeidet hans nær den tidligere «Gorgon-maleren», hvis stil han utviklet videre, for å bli videreført senere av Klitias, og som kulminerer i François-vasen, nå i Museo Archeologico i Firenze.[5]
«Sofilos’ billedinteresser skilte seg sterkt fra hans samtidige, som spesialiserte seg på dyrefriser og komaster (livlige polstrede dansere).[6] I stedet brukte han talentet sitt på mindre repeterende, ofte sjeldne emner, som bryllupet til Pelevs og Thetis, avreisen til av Amfiaraos for Theben, og lekene for Patroklos, samt minneverdige framstillinger av alderdom. Sofilos ga ny energi, individualitet og ånd til silén (de mytologiske skapninger senere kalt en satyr). Han var den første kunstneren som inkluderte gjenkjennelig arkitektur i komposisjonene sine og skildret frontalansiktet til en figur som ikke er en Gorgon. Minst seks ganger malte Sophilos en stridsvogn trukket av fire hester sett forfra – en ambisiøs billedutfordring ettersom det er langt vanskeligere å framstille hester frontalt enn å vise dem i profil.»
─ Mary B. Moore [7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Sophilos», British Museum
- ^ «Sophilos: a new direction in Greek pottery», British Museum
- ^ «dinos», British Museum
- ^ «Sophilos's dinos», Classical Art Research Centre
- ^ Osborne, Robin (1998): Archaic and Classical Greek Art, Oxford University Press, ISBN 978-0192842022; s. 93.
- ^ Kōmos, en ritualistisk fylleprosesjon utført av festlystne i det gamle Hellas, hvis deltakere var kjent som komasts (κωμασταί, kōmastaí), jf. «komast», Wiktionary
- ^ Moore (2016), s. 12.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bakır, Güven (1981): Sophilos. Ein Beitrag zu seinem Stil. Mainz, ISBN 3-8053-0446-3.
- Beazley, John (1978): Attic Black-Figure Vase-Painters, New York : Hacker Art Books, s. 37-42.
- Moore, Mary B. (2016): «Sophilos and Early Greek Narrative», The Metropolitan Museum Of Art Journal, 51, s. 11-23 (nedlastbar som PDF).