Hopp til innhold

Indiaskjelldyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Manis crassicaudata»)
Indiaskjelldyr
Nomenklatur
Manis crassicaudata
E. Geoffroy, 1803
Populærnavn
indiaskjelldyr
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenSkjelldyr
FamilieSkjelldyrfamilien
SlektManis
Økologi
Habitat: terrestrisk
Inndelt i

Indiaskjelldyr (Manis crassicaudata) inngår som én av fire arter i slekten Manis (asiatiske skjelldyr), som videre er én av tre slekter i skjelldyrfamilien (Manidae). Den er monotypisk og hovedsakelig utbredt i Sør-Asia.

Arten er ifølge IUCNs rødliste sterkt truet av utryddelse.[1] Skjelldyrene er mer utsatt for såkalt trafficking enn alle andre dyr på kloden vår.[2]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Indiaskjelldyret blir cirka 148 cm lang og veier typisk cirka 8–16 kg[3], men enkeltindivider kan veie mer. Arten lever solitært og er nattaktiv. Habitatet varierer fra tropisk regnskog til sub-tropisk torneskog og karrige og uttørkede områder. Indiaskjelldyret eter maur og termitter. Det graver opp boligene til insektene for å komme til maten, og den graver også ut huler i bakken for å finne ly og søvn. Det er kjent at arten kan bli opp mot 19 år gammel i fangenskap.[4]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Indiaskjelldyr er utbredt i Sør-Asia, inkludert i deler av Pakistan, det meste av India, deler av Nepal og Bangladesh, og på Sri Lanka.[1]

Trusler[rediger | rediger kilde]

Skjelldyr er mer utsatt for ulovlig jakt og handel enn noe annet dyr i hele verden.[5] Kjøttet regnes av noen for å være en eksklusiv delikatesse og skjellene brukes i tradisjonell østlig medisin,[5] selv om alle artene er fredet. I april 2019 oppdaget tollmyndighetene i Singapore en container på vei til Vietnam fra Nigeria, som ifølge papirene skulle inneholde kassiafrø. Den viste seg å inneholde skjell fra to afrikanske skjelldyrarter, til en verdi av 38 millioner amerikanske dollar. Det tilsvarer cirka 17 000 skjelldyr og var det største beslaget i verden, noen sinne.[5] Én uke senere dukker det opp en ny container, på vei til den samme destinasjonen, som viste seg å inneholde skjell etter hele 21 000 skjelldyr.[5]

To av skjelldyrartene er såkalte EDGE-arter, kinaskjelldyr og malayskjelldyr, som regnes blant verdens mest truede dyrearter. Begge står også på EDGE fokal-art liste og er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse, sammen med filippinskjelldyr.[6][7][8] I tillegg er indiaskjelldyr,[1] hvitbukskjelldyr[9] og kjempeskjelldyr[10] sterkt truet og savanneskjelldyr[11] og langhaleskjelldyr[12] sårbare.

Bevaringsprogram[rediger | rediger kilde]

Det finnes bevaringsprogram for indiaskjelldyr hvor dyr avles i fangenskap, for å slippes ut i naturen senere.[13][14]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Gaubert et al. (2018).[15]

Treliste

Galleri[rediger | rediger kilde]

  • Sammenkrøllet indiaskjelldyr som bruker skallet som beskyttelse mot løver i India.
    Sammenkrøllet indiaskjelldyr som bruker skallet som beskyttelse mot løver i India.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Mahmood, T., Challender, D., Khatiwada, A., Andleeb, S., Perera, P., Trageser, S., Ghose, A. & Mohapatra, R. 2019. Manis crassicaudata. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12761A123583998. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12761A123583998.en. Downloaded on 16 May 2020.
  2. ^ Heinrich, S., Wittman, T.A., Ross, J.V., Shepherd, C.R., Challender, D.W.S., and Cassey, P. (2017). The Global Trafficking of Pangolins: A comprehensive summary of seizures and trafficking routes from 2010–2015. TRAFFIC, Southeast Asia Regional Office, Petaling Jaya, Selangor, Malaysia.
  3. ^ Mahmood, Tariq (1. januar 2020). «Chapter 5 - Indian pangolin Manis crassicaudata (Geoffroy, 1803)». I Challender, Daniel W. S. Pangolins (engelsk). Academic Press. s. 71–88. ISBN 978-0-12-815507-3. Besøkt 6. september 2022. 
  4. ^ Daniel W.S. Challender, Helen C. Nash and Carly Waterman (eds.) (2020) Pangolins: Chapter 5 - Indian pangolin Manis crassicaudata (Geoffroy, 1803). Pages 49-70. doi: https://doi.org/10.1016/B978-0-12-815507-3.00005-8
  5. ^ a b c d Reuters (2019-4-10) «Singapore makes 2nd huge seizure of pangolin scales in days». The Asahi Shimbun (engelsk). Arkivert fra originalen 10. april 2019. Besøkt 10. april 2019. 
  6. ^ Challender, D., Wu, S., Kaspal, P., Khatiwada, A., Ghose, A., Ching-Min Sun, N., Mohapatra, R.K. & Laxmi Suwal, T. 2019. Manis pentadactyla (errata version published in 2020). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12764A168392151. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12764A168392151.en. Downloaded on 16 May 2020.
  7. ^ Challender, D., Willcox, D.H.A., Panjang, E., Lim, N., Nash, H., Heinrich, S. & Chong, J. 2019. Manis javanica. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12763A123584856. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12763A123584856.en. Downloaded on 16 May 2020.
  8. ^ Schoppe, S., Katsis, L. & Lagrada, L. 2019. Manis culionensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T136497A123586862. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T136497A123586862.en. Downloaded on 16 May 2020.
  9. ^ Pietersen, D., Moumbolou, C., Ingram, D.J., Soewu, D., Jansen, R., Sodeinde, O., Keboy Mov Linkey Iflankoy, C., Challender, D. & Shirley, M.H. 2019. Phataginus tricuspis. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12767A123586469. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12767A123586469.en. Downloaded on 16 May 2020.
  10. ^ Nixon, S., Pietersen, D., Challender, D., Hoffmann, M., Godwill Ichu, I., Bruce, T., Ingram, D.J., Matthews, N. & Shirley, M.H. 2019. Smutsia gigantea. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12762A123584478. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12762A123584478.en. Downloaded on 16 May 2020.
  11. ^ Pietersen, D., Jansen, R. & Connelly, E. 2019. Smutsia temminckii. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12765A123585768. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12765A123585768.en. Downloaded on 16 May 2020.
  12. ^ Ingram, D.J., Shirley, M.H., Pietersen, D., Godwill Ichu, I., Sodeinde, O., Moumbolou, C., Hoffmann, M., Gudehus, M. & Challender, D. 2019. Phataginus tetradactyla. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12766A123586126. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12766A123586126.en. Downloaded on 16 May 2020.
  13. ^ Mohapatra, Rajesh Kumar; Panda, Sudarsan (19. november 2014). «Behavioural Descriptions of Indian Pangolins (Manis crassicaudata) in Captivity». International Journal of Zoology (engelsk). 2014: e795062. ISSN 1687-8477. doi:10.1155/2014/795062. Besøkt 6. september 2022. 
  14. ^ Perera, Priyan; Karawita, Hasitha (1. mars 2020). «An update of distribution, habitats and conservation status of the Indian pangolin (Manis crassicaudata) in Sri Lanka». Global Ecology and Conservation (engelsk). 21: e00799. ISSN 2351-9894. doi:10.1016/j.gecco.2019.e00799. Besøkt 6. september 2022. 
  15. ^ Gaubert, P., Antunes, A., Meng, H., Miao, L., Peigné, S., Justy, F., ... & Verheyen, E. (2018). The complete phylogeny of pangolins: scaling up resources for the molecular tracing of the most trafficked mammals on earth. Journal of Heredity, 109(4), 347-359. doi: https://doi.org/10.1093/jhered/esx097

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Indiaskjelldyr&oldid=24098669»