Hopp til innhold

Linnéa Myhre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Linnea Myhre»)
Linnéa Myhre
Født16. apr. 1990Rediger på Wikidata (34 år)
Molde (Møre og Romsdal)
BeskjeftigelseSkribent, podkastvert, blogger
EktefelleEmil Gukild (2023–)[1]
Partner(e)Sondre Lerche (2013–2020)[2]
Emil Gukild (2021–2023)[3]
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk[4]
UtmerkelserTabuprisen (2012)
Gullruten for årets deltaker (2024) (sammen med: Emil Gukild)[5]
Nettstedhttps://www.linniiie.com/
IMDbIMDb
Linnéa Myhre på Commons

Linnéa Solli Myhre[6] (født 1990) er en norsk forfatter, podkastvert, blogger og VGTV-profil.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Melodi Grand Prix Junior[rediger | rediger kilde]

Som en del av trioen Mabelin deltok Myhre i den første utgaven av MGPjr i 2002 med «Det var en gang».[7] Bidraget kom på tiende- og sisteplass med ti poeng.[7] «Det var en gang» er med på albumet Melodi Grand Prix Junior 2002, som lå ti uker på VG-lista med en fjerdeplass som beste plassering.[8]

Blogger[rediger | rediger kilde]

Myhre ble først kjent for offentligheten som blogger. Bloggen hennes var blant landets mest leste, med daglig besøk av over 30 000 unike lesere.[9] Hun ble i 2011 kåret til årets beste blogger under Vixen Blog Awards og Costume Awards.[10]

TV[rediger | rediger kilde]

Den 29. november 2011 startet nettserien La Linnéa Leve med Myhre og Andreas Øverland på nettsidene til NRK. Serien handlet om psykiske lidelser og tok utgangspunkt i Myhres depresjon, som hun hadde fått psykologbehandling for gjennom mange år.[11]

Høsten 2014 var Myhre deltaker i underholdningsprogrammet Skal vi danse på TV 2 og ble nummer tre. I 2019 var hun deltager på TV3s Camp Kulinaris der hun endte på andreplass. I 2021 var hun å se i Bloggerne. Hun deltok også i sesong 2 av Kompani Lauritzen, der hun endte på andreplass bak skuespiller Carl Martin Eggesbø.

Høsten 2021 debuterte Myhre som VGTV-programleder med blogg-programmet Da vi styrte internett, der hun tok for seg detaljer om karrieren og kjendislivet til bloggerne Kristin Gjelsvik, Anna Rasmussen, Julianne Nygård, Trine Grung og Stina Bakken.

I 2023 kom Myhres andre VGTV-program – Søvnløs som omhandler søvnutfordringene hennes – hun har ikke sovet godt så lenge hun kan huske.[12][13][14][15] Det vil hun gjøre noe med. I dokumentarserien Søvnløs møter hun søvneksperter, leger og andre mennesker med søvnproblemer, i håp om å finne svarene på hvordan både hun og andre kan sove bedre. VGTV-serien vant Gullruten 2023 for Beste livsstilsprogram.[16] Høsten 2023 kom Myhre på 2. plass i Maskorama utkledd som Spirrevippen.[17]

Sammen med ektemannen Emil Gukild vant hun realtityserien 71° nord – team team i 2024.[18] For deltakelsen i programmet vant de også publikumsprisen årets deltaker under Gullruten 2024.[19]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Myhre ga ut romanen Evig søndag i 2012. Boka er definert som roman, men ligger tett opp til virkeligheten ettersom den følger ett år i hennes liv. I løpet av dette året begynner hun etter hvert motvillig å gå til psykiater for sine depresjoner, og Myhres problemer med tungsinn og spiseforstyrrelse står sentralt i boka. For boka mottok hun i 2012 Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse.[trenger referanse]

Myhres andre roman Kjære ble utgitt i oktober 2014. Bok nummer tre, Hver gang du forlater meg, kom i 2016. I 2019 kom Myhres fjerde roman. Meg, meg, meg.

Gi meg alle detaljene ble lansert som en coffee table-bok i april 2021, og ble derved starten på VG forlag. Boka inneholder de usensurerte podkast-manusene, flere hundre bilder, private kommentarer og tekstmeldinger.

I 2022 utga Myhre kokeboken Matglede sammen med God morgen, Norge-kokk Wenche Andersen.

Myhre og VGTV vant to priser for Gi meg alle detaljene-universet[klargjør] under mediekåringen Digiday Media Awards i 2022.[20]

Podcast[rediger | rediger kilde]

Myhre har drevet podkasten Kvinneguidens venner sammen med Stine Melbø. Podkasten varte i to år, fra den startet i 2018 til 2020, og ble videreført i januar 2021 av VGTV under navnet Venner av Internett, frem til nedleggelsen i desember 2021. Høsten 2020 lanserte Myhre VGTV-podkasten Gi meg alle detaljene, der hun tar for seg skandaler og minneverdige hendelser i kjendis-Norge.

Øvrig[rediger | rediger kilde]

Myhre ble i 2010 utpekt av Anne-Kat. Hærland som hennes egen arvtaker som ung, kvinnelig stemme i offentligheten.[9] Året etter ble hun kåret til Norges mest sexy kvinne av tidsskriftet Mann.[21]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Linnéa Myhre og Emil Gukild er gift», verkets språk bokmål, utgitt 15. juli 2023, besøkt 22. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Se og Hør, Marcus Brenden, «Selger leiligheten etter bruddet», utgitt 10. mai 2020, besøkt 7. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ VG, «Nytt kjendispar: Linnéa Myhre og Emil Gukild», verkets språk bokmål, utgitt 7. juni 2021, besøkt 7. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://www.idref.fr/184708494; IdRef; besøksdato: 9. mars 2020.
  5. ^ Nettavisen, «Dette er årets Gullruten-vinnere»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Christian Mikkelsen / Linnéa Myhre / Olli Wermskog - Lørdagsrådet». NRK Radio (norsk). Besøkt 6. mars 2023. 
  7. ^ a b Adamsen, Knut Henning (29. mars 2012). «Se så søt surpompen var!». Her og Nå. Besøkt 12. januar 2016. 
  8. ^ «Melodi Grand Prix Junior 2002». VG-lista. Besøkt 12. januar 2016. 
  9. ^ a b Hatlen, Trine Saugestad (10. november 2010). «Linnéa er Anne-Kats favoritt». VG Nett. Besøkt 23. februar 2023. «Humordronning Anne-Kat. Hærland (38) kroner sinnabloggeren Linnéa Myhre (20) til sin arvtaker.» 
  10. ^ Brenne, Martine Lunder (6. juli 2011). «Linnéa Myhre: - Jeg skal slutte å blogge». VG Nett. Besøkt 13. april 2020. 
  11. ^ Hansen, Håvard Kristoffersen; Singh, Sandeep (3. desember 2011). «Blogg-Linnéa hylles for sin åpenhet om psykiske lidelser». VG Nett. Besøkt 23. februar 2023. 
  12. ^ Catherine Gonsholt Ighanian (6. mai 2021). «Linnéa Myhre har søvnvansker: Gruer seg til hver kveld». VG Nett. Besøkt 6. desember 2022. «Linnéa Myhre (31) tar til tårene når hun snakker om søvnproblemene.» 
  13. ^ Lindmo, Anne; Broen, Sara Marie; Røysland, Petter (10. februar 2023). «Linnéa Myhre om søvnmarerittet: – Klarte ikke å tenke rasjonelt». NRK Nyheter. 
  14. ^ Ystaas, Sonja; Ellefsen, Kirsti (17. februar 2023). «Gråt første gang hun fortalte det til andre». TV 2 Nyheter. 
  15. ^ Haugen, Vilde. «(+) Linnéa Myhres søvnproblemer: - Hver natt var et mareritt»Betalt abonnement kreves. VG Nett. Besøkt 27. mars 2023. 
  16. ^ «Demenskoret vant Gullrutens publikumspris». NRK. Besøkt 14. mai 2023. 
  17. ^ Losen, Sofie; Nielsen, Jonathan Gaathaug (16. desember 2023). «Vant «Maskorama»». Dagbladet. Besøkt 2. mars 2024. «Bak Spirrevippen var det Linnéa Myhre som skjulte seg, og bak Kattepusen var det Kevin Vågenes.» 
  18. ^ «Finalesjokk: - Hva skjedde?». dagbladet.no. 24. mars 2024. Besøkt 5. mai 2024. 
  19. ^ «Gullruten 2024: Se alle vinnerne». vg.no. 4. mai 2024. Besøkt 5. mai 2024. 
  20. ^ Brønseth, Isak Egge (1. juli 2022). «Linnéa Myhre-podkast vant to priser under europeisk mediekåring». Medier24. Besøkt 3. november 2022. 
  21. ^ «Norges mest sexy kvinne: Linnéa Myhre». 28. november 2011. Besøkt 23. februar 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linnéa_Myhre&oldid=24441666»