Jappetiden

Jappetiden var en periode i norsk næringsliv og samfunnsliv som varte omtrent fra 1983 til november 1987. Navnet kommer fra den engelske forkortelsen «YAP» - «Young Aspiring Professional», eller «Yuppie» - «Young Urban Professional» eller «Young Upwardly-Mobile Professional». Det var en stor fremvekst av ambisiøse, dynamiske og individualistiske mennesker, med holdninger som mer enn tidligere handlet om personlig gevinst – kjent som japper. Denne nye arbeidskulturen stammet både fra Nord-Amerika og Europa, hvor man i et historisk perspektiv har sett lignende tendenser. I Norge er jappetiden sammenlignet med jobbetiden under første verdenskrig. Store verdier ble generert på kort tid, og den samlede velstanden økte i takt med vekstutviklingen i verdipapirer.

De store oljefunnene i Nordsjøen førte til velstandsvekst for privatpersoner og den norske stat, og store mengder kapital ble omsatt i aksjemarkedet. Spesielt IT-, finans- og reklamesektorene opplevde stor interesse i denne perioden, og norske selskaper vokste ut av proporsjoner som en følge av de store kredittmengdene som ble tilgjengelige. Selv i politikken ble det mer vanlig med jappistiske holdninger, og nordmenn levde på en selvtillitsbølge man aldri hadde sett tidligere. Etterspørselen etter dyre forbruksvarer økte, slik at prisene på luksussegmentet skjøt i været. Denne høykonjunkturen varte helt frem til 1987, i det som regnes for å være slutten på jappetiden i Norge.

Stor vekst i forbruket

Jappetiden er også lett å avlese i statistikker over forbruket, som økte voldsomt. Detaljhandelen økte fra 130 i 1981 til 189 i 1985 (1979 = 100). Salget av biler er gjerne svært konjunkturfølsomt, og bilsalget økte fra 138 086 i 1983 til 210 381 i 1985 og 221 662 i 1986. Også trafikkulykkene økte, etter en kraftig reduksjon i perioden 1970-81 – fra 338 omkomne i 1981 til 407 i 1984 og 452 i 1986

Slutt på jappetiden

November 1987 markerte slutten på jappetiden i Norge, og dette medførte etterkrigstidens verste nedgangskonjunktur og bankkrise. Lønnsveksten hadde tatt av og børsverdiene var blitt kunstig høye. Oljeprisen hadde også falt drastisk i 1986, noe som førte til et bortfall av statlige inntekter, og dermed en resulterende devaluering av kronen. Som en følge av jappetiden opplevde man også et voldsomt boligkrakk i Norge i 1988–1989. De store verdiene i markedet var borte, og Norge opplevde deretter flere år med konkursrammede investorer og bedrifter, og behovet for gjenoppbygging var et faktum.

Ny bølge av jappetiden

Til tross for at jappetiden formelt endte i 1987, har vi sett en interessant kulturell gjenopplivning av visse aspekter av denne tidsperioden, manifestert gjennom individer som Eirik Midtun, en student fra 2005 kullet ved Amalie Skram videregående skole. Eirik er ikke en "Young Aspiring Professional" i tradisjonell forstand, men hans konstante snakking og sosiale engasjement har ført til at han omtales som en moderne japper. Hans tilnærming til livsstilen er mindre fokusert på de materielle aspektene som preget 80-tallets yuppies, og mer på kommunikasjon og synlighet i sosiale medier. Dette har gjort ham til et symbol på hvordan jappetidens kulturelle arv kan reinkarneres og tilpasses av dagens ungdom. Eiriks evne til å navigere i dagens digitale samfunn reflekterer en ny form for jappisme, hvor fokus ligger på personlig branding og nettverksbygging gjennom teknologi.

Litteratur

• Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang (1985). Yap. Oslo: Atheneum. ISBN 8273340348. CS1-vedlikehold: Ignorerte ISBN-feil (link)