Universitetet i Stavanger (forkortet UiS) er Norges femte universitet, etablert 29. oktober 2004, da Høgskolen i Stavanger (HiS) fikk universitetsstatus etter vedtak i statsråd.
Universitetet har 12 617 studenter og 1 771 ansatte, og er organisert i seks fakulteter: Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS, fakultet for utøvende kunstfag og Det helsevitenskapelige fakultet. Arkeologisk museum er også en del av universitetet. Universitetet er også medeier i statsaksjeselskapet Norwegian Research Centre.
Universitetsområdet ligger på Ullandhaug i Stavanger og de fleste institutt og avdelinger er også plassert her. Rektor fra august 2019 er Klaus Mohn.
I 2018 var UiS Norges tredje høyest rangerte universitet i form av publiseringspoeng per faglig ansatt.[3]
Rogaland distriktshøgskole ble opprettet i 1969. De første årene var undervisningen spredt i vanlige hus sentralt i Stavanger, men ca. 1975 ble de første moderne byggene åpnet på Ullandhaug.
Høgskolesenteret i Rogaland (HSR) ble opprettet i 1986 ved sammenslåing av RDH og Stavanger ingeniørhøgskole. Røde Kors sykepleierskole og Stavanger Sanitetsforenings sykepleierskole fusjonerte til Stavanger sykepleierhøgskole i 1988. Senere fusjonerte Stavanger sykepleierhøgskole med Sosialhøgskolen i Stavanger til en stor Avdeling for helse- og sosialfag i den nyopprettede Høgskolen i Stavanger (HiS).
I 2000 vedtok HiS en strategi med mål om å bli universitet i løpet av fire år. Ifølge retningslinjene til Mjøsutvalget (1997–2000) måtte et universitet kunne dele ut fire doktorgrader. HiS kunne alt gjøre dette innen petroleumsteknologi og offshoreteknologi og startet dermed arbeidet med å få godkjenning for ytterligere to. Juni 2003 fikk de retten til å dele ut doktorgrad innen spesialpedagogikk og risikostyring/samfunnsikkerhet. Samme måned sendte de inn søknad om å bli godkjent som universitet. I august 2004 godkjente NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) søknaden og oktober ble den formelt godkjent av Kongen i statsråd. 29. oktober 2004 holdt statsminister Kjell Magne Bondevik og utdanningsminister Kristin Clemet pressekonferanse på HiS, hvor de informerte om vedtaket, og at HiS fra 1. januar 2005 skulle bli Universitetet i Stavanger. 17. januar 2005 ble Universitetet i Stavanger offisielt åpnet av Kong Harald V.
Universitetet i Stavanger ble medlem av European Consortium of Innovative Universities (ECIU) i oktober 2012.
Marit Boyesen ble valgt som rektor i 2011 og gjenvalgt i 2016. Klaus Mohn ble i styremøte i desember 2018 ansatt som rektor for et åremål på fire år. Han tiltrådte1. august 2019.[4]
Universitetet i Stavanger hadde i 2009 den største prosentvise økningen i publiseringspoeng av universitetene i Norge. UiS hadde i 2009 også størst økning i antall avlagte doktorgrader. 2009-tallene viser at antall publiseringspoeng i 2009 steg med 35,1 prosent sammenlignet med 2008, fra 343,8 poeng til 464,4 poeng.
Forskningen ved UiS foregår i tilknytning til doktorgradsprogrammer, forskningssentre, programområder for forskning og en rekke større og mindre forskningsprosjekter.
Er et tidsskrift ble utgitt i perioden 2004 - 2014. Det var en videreføring av tidligere tidsskrift med historie tilbake til 1987. Tidsskriftet ble laget av strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS, med Anne Iren Selnes som redaktør. Tidsskriftet dekket forskning, formidling, undervisning og samfunnskontakt. I 2009 hadde tidsskriftet et opplag på 9000.
Priser
2008: Kommunikasjonsprisen: Andrepremie i klassen «Beste foto»[6][7]
2005: Kommunikasjonsprisen: Førstepremie i klassen «Beste forside»[8]
2004: Kommunikasjonsprisen: Andrepremie i klassen «Beste forside» (bladet Monitor)[9]
Tidligere navn
1996–2004: Monitor
1993–1996: Nytt fra HIS : nytt fra høgskolene i Stavanger: Høgskolesenteret i Rogaland, Sosialhøgskolen, Stavanger lærarhøgskole, Stavanger sykepleierhøgskole, Norsk hotellhøgskole, Rogaland musikkonservatorium
Se også: Høgskoler med akkrediterte studietilbud Det finnes i tillegg flere institusjoner med godkjente studier på høyskolenivå, men uten institusjonsakkreditering som høyskole. Disse har likevel rett til å kalle seg høgskole/høyskole.